Idrettshall på Marienlyst, Knoffsgate 18, innviet fredag 7. april 1978, åpningsseremonien ble avsluttet med avdukning av skulpturen «Håndballspilleren» på utsiden av hallen, utført av Oddmund Raudberget og gitt i gave av entreprenør Ole K. Karlsen. Hallen ble bygd på Drammen Valsemølles tidligere eiendom og var ved innvielsen Nordens største idrettshall. Første driftsleder var Håkon Løbach. […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 28.07.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
I 1975 ga formannen i Lions Club, murmester Olaf Frøiland, 20 mål av sin eiendom Ekholt til et bo- og servicesenter for døvblinde. Lions Club gikk i bresjen for prosjektet og fikk med seg en lang rekke andre givere, fra blårussen til Røde Kors, fra frimurerne til underholdningsartister som lanserte «Eikholt-platen» (s.d.), og landsomfattende innsamlinger […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Østlandets første egentlige emigrantskip, oppr. en bark på ca. 220 reg. tonn, senere ant. ombygget til fullrigger. Skipets reder og kaptein var Thomas Christian Anchersen. Den 12. juni 1839 la 101 emigranter ut fra Drammen, og den 26. august seilte skipet inn til New York. Billettprisen var 36 speciedaler, og passasjerene måtte selv holde seg […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 21.07.2019|
Forfatter: Per Otto Borgen og Kjell Buene
Maskinforretning og ingeniørbyrå, grunnlagt 1916 i Nedre Storgate 10 av ingeniør Hans Elias Fadum (1871-1944) som aksjeselskap, med ing. Nils Hæhre og ing. Viktor J. Mohn som medaksjonærer. Hans Elias Fadum hadde bakgrunn fra Christiania Maskinverksted og Drammen Jernstøberi & Mek. Verksted. I 1929 ble Fadum eneinnehaver av selskapet. Firmaet spesialiserte seg som teknisk faghandel […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 16.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Tidligere navn på kort stikkvei som går fra Buskerudveien og nordover mot Berskau Idrettspark. I veien var det oppført flere arbeiderboliger for Buskerud Papirfabrikk. Veien het Buskerudveien frem til 1953, da Storveien fikk dette navn. Etter at «Ingeniør Rybergs vei» var blitt forkastet ble navnet Fiolveien. Fra 1.1. 2020 er veinavnet slettet og alle eiendommer […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 13.07.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Forfatter, s. av fattigforstander Abraham F. Bosatt i Drammen fra 1882 og senere fra 1914 til 1915 hvor han skrev Drammens-sangen (s.d.). Levde i sin ungdom som prest på prærien i Wisconsin i det norske Amerika, hvor han skrev tre diktsamlinger på norsk: «Paa Kongevei» (1911), «Flytfugl» (1916) og «Fra Utflytterkampen» (1918), samt boken «Hvorfor […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Drammens Museums friluftsavdeling. I 1947 stilte Drammen kommune 530 mål i Kobbervikskogen på Tangen til disposisjon, og her ble 13 gamle hus gjenoppført. Tre av bygningene brant ned. Det var ønskelig å benytte Kobbervikskogen/St. Hansberget til stor boligutbygging. I 1960 foreslo kommunen å flytte Friluftsmuseet til Bragernesåsen like innenfor Spiraltoppen, vedtaket ble fattet i 1976, […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 16.06.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen/Liv Evju
Byens eldste og fremste urmakerforretning med reparasjonsverksted i Torvhallen (Bragernes Torv 4), grunnlagt 1912 av Karsten Gill, som opprinnelig startet med optikk. Kaare Gill ble medeier ca. 1940 og overtok ca. 1950, han ble rundt 1980 avløst av Karsten E. Gill. Forretningen stengte dørene lørdag 28. mai 2005. Karsten E. Gill (66 år ved nedleggelsen) […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 26.07.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Seterbudeie, d. av Anne Rasmusdatter på Saggravdal, kalt «Netta med trebenet» etter amputasjon som følge av at en ku hadde trådt på benet hennes hvilket resulterte i koldbrann. Det går utallige historier om Netta, som til tross for trebenet arbeidet som seterbudeie på Bjørgesetra i mer enn 30 somre. Hun fødtes på Bøhlum i Sande […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Smal forbindelsesvei mellom Baker Thoens allé ved innkjøringen til Gulskogen senter og Rødgaten, fikk sitt navn i 1985 etter et av de produkter (lister og rammelister) som ble produsert ved den nærliggende, eneste gjenværende industribedrift i strøket, Rødskog Brug & Guldlistefabrik.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen