Polioinstituttet
ble i 1955 bygget vis-a-vis Drammen Sykehus etter en poliomyelittepidemi tre år tidligere. Det hadde plass til 15 barn. Etter hvert overtok sykehusets nevrologiske avdeling, og instituttet ble nedlagt og bygningen revet i 1975.
Politi
Drammen fikk sitt første egentlige politikorps i 1813, bestående av en fullmektig og to betjenter. To år senere ble fullmektigstillingen omgjort til politimester, og betjentenes antall ble utvidet til 4. I 1840-årene ble politistyrken betydelig utvidet. I 1872 ble det gamle vektersystemet endelig avløst av et moderne politikorps på 22 mann, som holdt til i […]
Politimestere
Politimesterembedet i Drammen ble i 1815 skilt fra byfogdembedet og opprettet som eget embede. Det ble igjen opphevet i 1829 og lå under byfogeden til 1845, da embedet ble gjenopprettet. I mellomtiden, og i årene 1813-15, var en politifullmektig høyeste embedsmann. Etter at embedet i 1894 ble utvidet til også å omfatte Skoger, Nedre Eiker, […]
Politivedtekter
Drammen fikk sine første politivedtekter i 1894, dvs. «de under ordenspolitiet hørende anliggender» m.v. Vedtektene fastsatte bl.a. «enveisgåing» på de to fortauer som førte over broen, at folk som var iført klær eller bar gjenstander som kunne tilsmusse andre måtte gå i gaten, ikke på fortauet, og at skrik, rop og høyrøstet sang på offentlig […]
Pop, Hartwig Friderich (1723 – 1.2.1812)
Jarlsbergverkets siste bergkirurg, trolig f. i Holstein. Tok «kirurgisk eksamen» (1 dag) 1744, orlogslege 1746, verkslege fra 1747, deretter bosatt på Poppegården (Gramsborg) de neste 65 år. Pop levde fortsatt da Erland Thoresens opptegnelser ble samlet, og han ga Thoresen en del opplysninger vedr. verkets drift.
Poppegården (Gramsborg)
Bruk av Ekholt, har sitt navn etter den siste bergkirurg ved Jarlsberg Verk Hartwig Friderich Pop som bodde på gården i 65 år. Pop var Verkslege i hele 30 år og fortsatte sin legegjerning på Konnerud i lang tid etter at Verksdriften var over. Han hadde i 1766 kjøpt bruket av sin svigerfar Nils Gram. Gården […]
Poppegårdsveien
ble i 1969 satt som navn på dav. Hasselveien fra Gramsborg til Hauanveien, med den begrunnelse at det fantes tre veier i Drammen ved navn Hasselbakken, noe som ofte kunne føre til forvekslinger. Har sitt navn etter H. W. Pop (s.d.).
Post- og Telegrafbygget
i Øvre Strandgate var tegnet av riksarkitekt Hans Fredrik Crawfurd-Jensen m.fl. Byggetsto ferdig i 1938 og rommet lokaler for byens post- og telegrafvesen. I disse lokaler arbeidet bl.a. forfatteren Sigurd Christiansen til han tok avskjed som postfunksjonær i 1945. Ett av Norgeshistoriens og Nordens største ran fant sted her den 19. mai 1980, da verdier […]
Postsvingen
Boligvei på nordsiden av Bernåsbakken frem til Poppegårdsveien, ble i 1959 satt som navn på den daværende vei «fra Frithjof Skjelsbekk til Jarlsbergveien» i forbindelse med Konnerudveiens omlegging på denne strekning. Tidligere var veien blitt kalt Postveien. Langs denne veistubben lå huset til Arne og Karin Berntsen i Postsvingen 5, som drev med posttjenester på […]
Postvesen
I 1647 grunnla og organiserte Hannibal Sehested det norske postvesen, og Drammen var med fra starten av. Posten gikk en gang ukentlig, og portoen for et vanlig brev fra Bragernes til Christiania var 2 skilling. Portotakstene forandret seg ikke stort i århundrenes løp, til langt inn på 1900-tallet var portoen for et vanlig brev 10 […]