Drammens tredje apotek, hovedapotek for Tangen. Opprettet ved kgl. res. av 26.9.1877 av Martin Bertram Strøm i leide lokaler på hjørnet av Tollbodgaten og Strømsø Fremgate. Apoteket flyttet i 1886 til hjørnet av Tollbodgaten og Strømsø Storgate, i 1898 tilbake til det forrige lokale, Tollbodgaten 103. Strøm ble etterfulgt som apoteker av Hans Arnold Hansen […]
Kolonialforretning m.v. i Konnerudgaten 6, grunnlagt 8. april 1908 av jernbanefunksjonærer i Drammen distrikt. Forretningen var et datterselskap av Østbanernes Forbrugsforening i Oslo og beskjeftiget på slutten av 1930-årene ca. 25 ansatte i sine tre avdelinger for hhv. skotøy, kolonial og kjøtt-, flesk- og pølsevarer. Omsetningen var i 1937 litt over kr 1 mill. og […]
Skolemann og filolog, f. i Nittedal. Etter å ha vært lærer og medbestyrer av Latinskolen på «Hauges Minde» 1882-94, universitetsstipendiat 1887-94 og deretter skolebestyrer og rektor i Fredrikstad, kom Ø. i 1910 til Drammen som rektor ved Latinskolen hvor han virket til 1926. Vant i 1887 Kronprinsens gullmedalje med sin avhandling «Om plan og komposition […]
Bokbinderi, se: Drammen Bokbind.
oppførte i 1912 et cisterneanlegg på gården Nordbys grunn nær Solumstrand. Tomten var tidligere benyttet som parafinlager. Bedriften leverte bensin («Tiger»-bensin), petroleum m.v. til Buskerud og Nordre Vestfold.
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (se: Borge). Part i gården ble ca. 1360 gitt til Korsbrødrene i Oslo. I 1620 eide Skoger kirke og et kanoni i Oslo domkapitel hver sin halvdel av gården. Kanoniparten ble ca. 1697 solgt til oppsitteren, mens kirkeparten først ble solgt på 1800-tallet, gården var deretter selveiergods. Tor, som var bruker […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 95 og 111), fra gammelt av sognets nest største bruk og et sentralt sted i bygda. Gården kan ha sitt navn fra den tid man ryddet skogene og brente dem for å bruke asken til gjødsel, idet vall betyr et stykke land som var avsvidd og hvor stubber og røtter […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 78/78A og 201). Navnet kommer trolig av kvinnenavnet Åsa, og ble tidl. skrevet Åsurud, Oserudt (1564), Oserød (1593), Osserødt (1604), Aaserud (1605), Aasserud (1723). Gården var bondegods inntil Nils Matssøn Norop overtok den i 1691. To år senere makeskiftet han gården til greven av Jarlsberg, som i 1699 igjen makeskiftet […]
Husmannsplass, senere bygselsplass under Skallestad, nevnt i begynnelsen av 1700-tallet, lå trolig ved Skalstadsletta ca. 100 meter nordøst for Strømli. Her lå også Loppedammen. Lars Olssøn fikk i 1775 festeseddel på plassen for 8 riksdaler årlig. Ø. ligger i dag i et byggefelt med HVPU hjemmet som nærmeste nabo.
utgjør fortsettelsen av den vestgående vei (Nedre Eikervei) langs Drammenselven, fra Stasjongaten på Gulskogen frem til Nedre Eiker grense ved Langum gård. Gaten passerer Rødskog Brug, Rødskog gamle skole, Gulskogen bo- og servicesenter og Gulskogen idrettsplass samt Gulskogen industriområde (tidl. Gulskogen Cellulose A/S), Stormoen gård (hovedbygning fra 1852), Pukerud stasjon og Jarlsberg Paper Mills.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
