hadde til oppgave å jage omstreifere ut av byen hvis de var fremmede, i motsatt fall å bringe dem til nærmeste tukthus. På 1660-tallet var Jacob Helgesen stodderkonge på Bragernes. Han ble i 1664 innstevnet for «uskikkeligt forhold med drikkesværm og slagsmaal han med sin kvinde og adskillige fanter, som han indtager, huser og hæler, […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Urmakerfirma, startet 1933 i Nedre Storgate 10 av Henry J. Stokke, som da overtok sin læremesters, avdøde urmaker Hans Pedersens forretning. Bedriften var i etterkrigsårene den største i sin bransje. På 1990-tallet aksjeselskap under navnet Urmaker Stokke AS, gikk konkurs 2000.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Kolonialforretning med salg av kjøtt, flesk og pølsemakeri i Skogerveien 53, grunnlagt 23. desember 1930. På 1960-tallet overtatt av Kirsten Stordalen, senere av Arne Stordalen. Nedlagt rundt 1995.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Etter at gruvedriften på Konnerud hadde startet i 1729, var hovedproblemet å skaffe tilstrekkelig driftsvann til pukkverkene. Verket besluttet å bygge en demning i myrdraget rundt Eskerudtjernet, hvor den første demning ble bygget i 1740-årene (muligens allerede i 1736). Soldater ble utkommandert til å forestå byggingen av dammen, som var et ledd i det innviklede […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1943 startet av B. Nordang som pensjonat og kafé, samt for gjester og sluttede selskaper. Pensjonatet var en direkte etterfølger av de foregående Thielemanns pensjonat og Fredli pensjonat. Pensjonatdriften opphørte på midten av 1960-tallet, men navnet er opprettholdt og bedriften mottok fortsatt sluttede selskaper.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
i Skoger ble oppdemmet for å skaffe tilstrekkelig fløtningsvann i Grytaelven. Særlig rundt 1916-17 ble det påkostet mye i vassdragene på Vestskogen til fløterdriften som hver vår var en stor virksomhet som beskjeftiget mange mann. Fylkesgrensen mellom Buskerud og Vestfold går tvers gjennom vannet.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Plass ca. 100 meter øst for Øvre Juvmyr. Jon og Per Stallane slåttet høy her i annen halvdel av 1800-tallet, husene forfalt fra 1890-årene. Om plassen fortelles at dersom man satt nedenfor vollen ved Store Gravdal tre torsdagsnetter med fullmåne, skulle en gammel mann komme og fortelle hvor Gravdalsskatten var.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Et av de første gårdsbruk på Åssiden som ble utlagt til boligbebyggelse. Gården ble ervervet av Drammen kommune i 1951, hovedbygningen ble revet i 1980. Navnet Store Landfall ble i 1953 satt på den vei som utgår fra Buskerudveien og går nordover til den etter å ha krysset Betzy Kjelsbergs vei går parallelt med denne […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bruk i Skoger, nevnt fra 1500-tallet som Rønnehuggudh el. Runahofud (galtehode), angivelig tilholdssted for Gravdalsherrene, som trolig fant sølvforekomster i nærheten. Eiendommen ble senere delt i flere småbruk, herunder Stallane, Skulkerud, Plassane, Tørjevollen og (Lille) Rønnehue. Stedet kalles i dag Rønnehuevollen og syd for denne finnes flere skjerp, trolig laget av folk som har lett […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet er sammensatt av sol og heim, og betegner et sted som har rikelig med solskinn. Tidl. skrivemåter var Sollæimar (1351), Sollæimom (1396), i Soleimum (1398), Sollum (1604). I 1396 testamenterte Åsa på Selvik i Sande Søndre Solum til Skoger kirke og til bordhold for prestene for at de skulle lese […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen