Strømsø Torg

fikk først i 1947 sitt offisielle navn, før den tid het det Jernbanetorget. Her lå i eldre tid Flisebroen som man måtte over for å komme videre til Konnerud eller Eiker over Grønland. På det område mot elven som nå disponeres til jernbanestasjon og jernbanespor, lå tidligere store kjøpmannshus med bordtomter. Ved brubakken lå Hans […]

Strømsø Tricotagefabrik

ble i 1918 opprettet av Frithjof Sellevaag i Tollbodgaten 29 som et beskjedent håndstrikkeri. Få år senere var firmaet byens nest største trikotasjefabrikk. På 1930-tallet navneendring til F. Sellevaag & Co. Sellevaag opprettet i 1939 bilforretning, -agentur og verksted i Grønland 19, og konsentrerte seg deretter om denne del av virksomheten som ble aksjeselskap i […]

Strømsøbrua

er en videreføring av Holmenbrua, fra Holmennokken til Telthusgaten. Den sto ferdig i 1966 og fungerte som del av E-18 inntil motorveibrua åpnet, i tillegg til å fungere som bybru og å betjene havne- og industritrafikken til Holmen.

Strømsøhuset

var navnet på et aksjeselskap som i 1941 ble opprettet av murmester Olaf Eduard Eriksen med formål kjøp, bebyggelse og drift av Jernbanegaten 2. Firmaet ble avviklet i 1950 og oppløst det påfølgende år.

Strømsåsen

Ca. 12.000 dekar stort skogområde syd for Drammen by, som grenser mot bebyggelsen på Konnerud, Skoger, Strømsø og Danvik/Fjell. Den har sitt navn etter gården Strøm som hadde store skogstrekninger i åsen (Strøm skog, i dag ca. 1.800 dekar), men blir ofte feilaktig benevnt «Strømsøåsen». Arealet, som tidligere ble betegnet som Skjeldrumskogen, fordeler seg på […]

Strøtvet gård

Gård på Bragernes, oppr. Stryktveit, den siste del av navnet gir en hentydning om at gården har ligget under Tveitar. Størsteparten av gården tilhørte på 1500-tallet familien Rosenkrantz. På 1600-tallet var en del av gården i Frogner kirkes eie, mens resten tilhørte Nesøgodset. Hannibal Sehested eide gården fra 1648 til 1651 da den ble inndratt […]

Strøtvetbakken

Skibakke oppunder åsen der «Strøtvetblokkene» i dag ligger. Den ble tatt i bruk ved et landsrenn i 1910, hvor 6.000 mennesker inklusive kong Haakon VII var tilstede. Siste gang ble den brukt ved et storrenn i 1931, deretter et gutterenn i 1938. Bakkerekorden var 53 meter, og bakken ble etterhvert for liten. Strøtvetbakken ble i […]

Strøtvetstien

I 1983 ble gangveien mellom Tord Pedersens gate og Gotskalk Johnsons vei gitt navnet Strøtvetstien. Dette området lå tidligere under Strøtvet gård, og navnekomitéen fant det derfor naturlig å gi gangveien navn etter gården.

Strøtvetveien

Sidegate som går fra Løkkebergveien nordøstover opp til Strøtvet gård idet den følger den gamle gårdsveien. Veien tar sitt navn fra gårdens opprinnelige navn «Stryk-tveit», dvs. rydning ved en bekk eller på et sted med sterk vind.

Stubberud (gnr. 85)

Matrikkelgård på Konnerud nordvestligst i sognet ved veien til Hagatjern (Stubberudveien 208 A/B), utskilt fra Eiker og tillagt Konnerud 1843. Navnet har sin opprinnelse i stubber (trestubber), og skriver seg fra gårdens første rydningstid. Stubberud var Konneruds minste gård. Den ble, lenge før den ble utskilt fra Eiker, drevet sammen med Treholt og Valdersplassen, eid […]

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet