Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Unelsrudlina 120). Navnet har sin opprinnelse i mannsnavnet Arnulfr el. Unnulfr, og ble tidl. skrevet Arnulfsrud (1348), Onnulsrudt (1536), Wndisrød (1593), Vndisrud (1668), Undesrøed (1723). Gården var selveiergods fra 1640-tallet, men en liten del tilhørte Kronen og ble senere grevegods. Gården ble delt rundt 1655. Halvor Kristensen, «Halvor Ønse», som eide […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 15/19). Tidl. skrivemåter: Steinn, I steini (1400), Stenn (1572), Steen (1723). Gården var delt allerede på 1400-tallet. Kirken eide størstedelen, i 1650-årene hadde domkapitlet i Oslo l/3 og Sande prestebol 2/3. Domkapitlet solgte sin part til brukeren på slutten av 1600-tallet, mens Sande prestebol beholdt sin del til ut i […]

 se: Gulskogen.

  Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 71). Navnets opprinnelse er ikke sikkert kjent, men kan trolig komme av Elmiholt (almeholt). Tidl. skrivemåter: Imelt (1593), Imollt (1604), Imieldt (1668), Imilt (1723). Gården var bondegods inntil Strømsøborgere fikk skjøte i 1694. Fra 1720-årene var gården igjen bondegods. Eieren Haakon Kristensen lot på 1790-tallet oppføre et kvernbruk. Torkel […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 31), tidl. skrevet Holmrinn (holme), I Holmenum (1400), i Litlaholmenum (1413), Lisla Holmen (1432), Holm (1572), Holmb (1668). Rundt 1650 hadde Hannibal Sehested kjøpt gården av Preben von Ahnen, den gikk senere til Mads Wiel på Bragernes, deretter til general Hausmann og Hans Must. Fra begynnelsn av 1700-tallet var gården […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 504). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flottenn (1604), Flaatten (1668). Skoger kirke eide på 1400-tallet en part i Flåten, som fortsatt var udelt da Hartvig Krummedike eide part i gården i 1450-årene. Jakob Kobbervik var eneeier i annen halvdel av 1600-tallet, gården eides fra […]

Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, beliggende som en langstrakt øy inne i Skoger hovedsogn. Den første kjente bruker, Torger, hørte til bygdas odelsbønder og brukte gården fra 1592 til 1623. Fra 1600-tallet eide brukerne gården helt eller delvis. Kristen Jordbrekke, gift med en søsterdatter av den mektige Peder Moss på Bragernes, eide gården fra 1690-tallet til […]

  Matrikkelgård i Strømsgodset, ca. 1650 eid av Hannibal Sehested. Senere eiere var bl. a. kjøpmann Mads Wiel på Bragernes (1705-19), amtmann Glud på Austad og Lars Moss på Nordre Danvik. Fra 1781 til 1854 eides gården av familien Malling. På 1840-tallet brant husene ned, og dermed også et stort lager av brennevin. Fra 1854 […]

Prost, f. i Drammen, s. av tollbetjent Knut S. Sogneprest i Beitstaden 1887, Nedre Eiker 1897, prost i Drammen prosti fra 1905. Formann i Buskerud amtsskoles styre og forskjellige kristelige foreninger, kommunalpolitiker.

Norges første søndagsavis, grunnlagt i Drammen 1985 av Hroar A. Hansen (s.d.). Som løssalgsavis fra 1986 ble avisen en stor suksess med opplagsøkning fra 11.000 til ca. 70.000 i 1995.  I 2004 hadde avisen et opplag på 14.950 eks. Nedlagt i 2006 etter konkurs.