Sogneprest til Skoger 1843-50, s. av byfoged Joachim Fr. W. på Bragernes. Res. kap. til Rollag og Numedal 1835, fra 1840 sogneprest til Søndre Fron i Gudbrandsdalen. Tiltrådte sitt embede i Skoger etter at den store menighetsregulering i 1843 hadde funnet sted. I Winsnes’ tid måtte det 10 helligdager i året forrettes i to kirker. […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Drammenslyriker og kunstmaler, f. på Grünerløkka i Oslo, kom som 12-åring til Drammen hvor han begynte på Danvik skole. Etter studier i filosofi, kunsthistorie og litteraturvitenskap arbeidet han på en magistergradsoppgave om Rolf Jacobsen. Lærer i kunsthistorie og etikk ved Drammen Yrkesskole. Utstilling i Galleri 7 i 1975 med ca. 60 malerier og akvareller som […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Lerpeveien 99 C/D) på høydekammen mellom fjorden og dalføret i øst hvor den grenser mot Eik og Lindum. Gården, som oppr. hadde en meget lang strandlinje, er en av de gårder i sognet som først ble ryddet. Øvre Knive har vært selveiergods så langt tilbake som skriftlige opptegnelser finnes. Fra 1753 […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 12.05.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen. Oppdatert av Skoger og Konnerud Historielag.
Bilruteselskap grunnlagt 1919 av hallingen Ole Haraldseth, som hadde vært i Amerika og lært om rutebildrift. Ruten ble i mai 1922 overdratt til rutebileier Ingvald Ludvigsen (1869-1952) og kjøpmann Adolf Pettersen, som den 8.1.1945 solgte selskapet til et nyopprettet aksjeselskap, A/S Aassidenruten A/S, med Kristoffer Karlsen som ansv. leder og styreformann og Chr. Opsahl som […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Grunnlagt 1925 i sikorifabrikkens tidligere lokaler på Brakerøya av ing. Bjørn Refsum for fremstilling av tekniske gummivarer, med gummiballer, gummihæler og -såler som spesialitet, samt bademateriell som svømmeringer og svømmevinger m.v. Fabrikken hadde også i oppdrag å gummibelegge håndtakene på kjøkkenartiklene som ble produsert ved Nordisk Aluminium (Høyang) i Holmestrand. Den fremstilte også såleplater for […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 25.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Ingeniør, teknisk konsulent, gründer og bedriftsleder, f. i Småland i Sverige. Teknisk utdannet i Malmø og i Tyskland. Kom til Norge i 1901 som ingeniør ved Granfos Brug på Lysaker, der han ble kjent med produksjonen av matpapir (greaseproof, imitert pergament), som var oppfunnet av fabrikkens grunnlegger, Otto Tobiesen. Ryberg bidro til å videreutvikle greaseproof-prosessen, […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 31.05.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Bruk nr. 1 av Svarterud i Konnerud sogn (Andorsrudveien 24) ved veien til Åserud, omgitt av Skoger hovedsogn. Eides av greven av Jarlsberg, skiftet eier en rekke ganger til Chr. Martinsen Berg overtok i 1895, bebygget eiendommen og åpnet landhandleri (se: Berg, Chr.). Et annet bruk av Svarterud med samme navn, også kalt Kierulfstykket, ble […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Jurist og banksjef, f. i Drammen, s. av skattefoged Ebbe Carsten S. Direktør i Fearnley & Eger 1954-64, adm. dir. i Andresens Bank A/S fra 1965. Formann i Skatteutvalget, Norges Rederiforbund 1952-65, fra 1965 medlem av styret i Låneinstituttet for Skipsbyggeriene, Den Norske Bankforening fra 1965 (formann fra 1972). Styreformann i Norges Skibshypotekerforening fra 1965, […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Strømsgodset Idrettsforenings klubbhytte like ved Kinnerud gård på Konnerud, påbegynt 1939 da en eldre hytte ble innbygget i et større bygg, innviet 25. november s.å. Den gamle hytten hadde tilhørt bøssemaker Holm, senere Otto Aaserud. Hytten ble beslaglagt av tyskerne under siste krig. Den er i de senere år modernisert og ytterligere utvidet, og er […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 22.06.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bydel i Drammen, frem til 1.1.1964 egen kommune i Vestfold fylke. Navnet kommer trolig av at herredet i eldre tid fortonet seg som en sammenhengende skogstrekning, og ble før 1400 skrevet Skogar. I 1464 hadde herredet fått navnet Skogrbygd, senere stavet på en rekke forskjellige måter: Skogabygd, Skaubygden, Skobøgden, Skoffbygt, Schougebøygden, Skobij og Skoubiiddenn. I […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 17.07.2020|
Forfatter: Reidar Heieren