Handelsgartneri, blomstergartneri og -utsalg, grunnlagt ca. 1900 i Øvre Storgate 84 av handelsgartner Jansson, i 1923 overtatt av den svenske gartner Carl Albin Anderson. Gartneriet disponerte en tomt på 6-7 dekar med tre drivhus. I 1944 ble gartneriet leiet av Gunnar Holmin og endret navn til Gunnar Holmin Handelsgartneri. Gartneriet var et blandet handelsgartneri med […]

Arnemanns Sag var den første dampsag i Drammen. Den ble bygget i 1859 av tyskeren Hermann Arnemann. Anlegget var et mindre sirkelsagbruk på nordsiden av Holmen der Haugs høvleri senere ble anlagt. Dampsagen kom i gang i 1860, og ble i 1861 solgt til Jacob Borch (s.d.), som i 1866 ombygget anlegget til Drammens første […]

se: Avholdshotellet.

se: TICON.

Stortingspresident, statsråd og forretningsmann, f. i Drammen, s. av Johan Fr. T. Trelasthandler og skipsreder i Sarpsborg og Moss, eier av Rygge (Evje) herregård fra 1890 samt av store skogeiendommer i Østerdalen. Ordfører i Moss, stortingsmann en rekke ganger mellom 1883 og 1906, statsråd 1889-91 og 1893-94, stortingspresident 1903-06, lagtingspresident 1903, preses i Selskabet for […]

Gate som går nord for Engene og opp Tomineborgdalen, som danner grensen mot Lier, mot Strøtvetåsen. Veien ble i 1984 noe forskjøvet mot vest slik at den startet ved Tomtegaten ca. 30 m før rundkjøringen på Brakerøya. I dag starter veien ved Drammensbrua der Engene slutter. Den har sitt navn etter Tomineborg gård, som lå […]

Lokal TV-stasjon for Nedre Buskerud med dekning i 7 kommuner, åpnet 1. november 1991 i Kringkastingssenteret, Mjøndalen, hjemmehørende i Mjøndalen Celluloses tidligere svovel- og kullsilo. Selskapet disponerte tre etasjer med et «Store Studio» på hele 450 kvm, den gang det største TV-studio i Norge utenfor Oslo. Bak TV-stasjonen sto Buskerud Kringkasting Telemedia AS, etablert på […]

Etter hvert som tettbebyggelsen og folkemengden vokste, viste de små, private vannverk seg snart utilstrekkelige, og i enkelte strøk av kommunen var det på begynnelsen av 1900-tallet i ferd med å bli vannød. Sognestyret nedsatte i 1914 en komité som skulle komme med forslag til å avhjelpe vannmangelen. Samme år ble det vedtatt å kjøpe […]

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Borgeveien 92/94), navnet kommer av mannsnavnet Vifill el. Vigjull, og viser til at det er V. som ryddet gården. Tidl. skrivemåter: Viualderud (1362), at Vifualsrude (1401), Wiffuelsrøed (1668), Wifvelsrøed (1723). Kronen eide fra gammelt av gården, som trolig i 1683 gikk over til Jarlsberg grevskap. Da Jarlsbergverket senere kom i økonomiske […]

ble i 1982 satt som navn på en vei i Gulskogen industriområde. Den går fra veien Cellulosen parallelt med Øvre Eikervei på det som var tømmertomta til tidligere Gulskogen Cellulosefabrikk. Syretårnet var et høyt og iøyenfallende tårn, som var en sentral del av fabrikkens syreavdeling, der kokesyren for fabrikkens eget behov ble framstilt.