Skipsrederi, skipsmegler- og befraktningsforretning i Treschows gate 1, grunnlagt 1867 av Robert Pehrson og C. J. Gullichsen under navnet Pehrson & Gullichsen som rederivirksomhet. Gullichsen døde i 1870 og navnet ble i 1885 endret til Robert Pehrson. Han døde i 1889 og firmaet ble fortsatt av hans sønn Ole Bergh Pehrson til 1895 da skipsmegler […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 16.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Boligvei på nordsiden av Bernåsbakken frem til Poppegårdsveien, ble i 1959 satt som navn på den daværende vei «fra Frithjof Skjelsbekk til Jarlsbergveien» i forbindelse med Konnerudveiens omlegging på denne strekning. Tidligere var veien blitt kalt Postveien. Langs denne veistubben lå huset til Arne og Karin Berntsen i Postsvingen 5, som drev med posttjenester på […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Den tredje greve av Jarlsberg, Basnæs, Glorup, Sønderskov og Dronninglund 1738, s. av ovenstående. General og kammerherre, farfar av stattholder, grev Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg. Overtok i 1738 etter sin far Jarlsbergverket, som han drev med betydelig underskudd frem til 1770. Hadde sin residens i «Gården» på Konnerud. Etter hans bortgang ble Jarlsbergverket oppstykket […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Overrettssakfører, s. av Jacob W. Redaktør av Drammens Tidende 1877-82, politiassistent under politimester Gamborg 1876-87. Dannet sammen med Morten K. Album og Chr. Wriedt i 1880 Åskomitéen, som arbeidet med veianlegg og beplantning i Bragernesåsen. W. var sjelen i arbeidet, til sin død var han i virksomhet i åsen sent og tidlig, og arrangerte fester […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Barneskole (1-7 klasse) i Hotvetveien 100 med 500 elever pr. 2020. Skolen tar i mot barn fra Bragernes og Øren. Innviet i august 1967 med 466 elever i et sentrumsnært boligområde, med tilgang til kunstgress fotballbane og skøytebane.
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 22.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Restaurant i Bragernesåsen, uoffisielt åpnet 17. mai 1898, offisielt åpnet 16. oktober samme år. Bygget av Åskomitéen med midler innsamlet fra byens befolkning. Tegnet av Erik Thurmann, senere ombygget flere ganger. Den opprinnelige paviljong, kalt St. Gothards paviljong, ble senere benyttet som uthus. Restauratør var konditor Carl August Ekstrøm, som fra 1891 hadde leiet snekker […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 08.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Skaftefabrikk i Tollbodgaten 78, grunnlagt 1936 av Lars og Asbjørn Ravndal. Bedriften fabrikerte alle slags skafter for anleggs- og skogsdrift samt verktøyskafter som hakke-, slegge-, feisel-, øks- og hammerskaft i hickory, ask og bjerk, samt knivskafter, en del eksportert til Danmark og England. Rundt 1950 beskjeftiget bedriften 8 ansatte. Asbjørn Ravndal fratrådte i 1953. Flyttet […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 08.05.2020|
Forfatter: Per Otto Borgen
Kjeks- og næringsmiddelfabrikk, grunnlagt 23.9.1924 av grosserer P. Christophersen under navnet A/S Fabrikken Risto, hvis formål var fabrikasjon av iskjeks, søt og usukret kjeks samt fylte kjeks. Fabrikkens spesialartikkel var iskjeks som de første år utgjorde ca. 75% av produksjonen. Allerede i 1925 lå produksjonsvolumet på 3,5 millioner kremmerhus-kjeks pr. år. Virksomheten begynte i leide […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 15.04.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Statsråd og fylkesmann, f. i Drammen, datter av disponent Randal William Scobie (1904-1979) og disponent Aslaug Høyendahl (1908-1997). Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Stortingsrep. (H) for Buskerud 1977-89, justisminister 1981-85, fylkesmann i Vestfold 1989-2010. Medlem av Drammen bystyre og formannskap, en rekke politiske tillitsverv, bl.a. formann i Høyrekvinners Landsforbund 1979-85. Utga boken «Ingen tid […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 19.05.2020|
Forfatter: Reidar Heieren
Herreklubb, sannsynligvis stiftet sent på 1700-tallet (muligens så sent som i 1799, som klubben regner som sitt stiftelsesår) under navnet «Olufs Klub», etter mønster av de fornemme engelske selskapsklubber. Den var åpen for det høyere borgerskap og mer fornemme embetsmenn. Etter en nedgangsperiode ble klubben rekonstruert i 1842/44. Den hadde tilhold forskjellige steder, bl.a. i […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen