Var et av hovedreservoarene for Drammens vannforsyning fra 1868 frem til siste krig, da Solberg vassdrag ble tatt i bruk. Etter anleggelsen av Glitrevannverket ble tjernet overflødig som vannkilde, og det ble i 1977 frigitt til badeplass.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
går fra Sparavollen opp til Lunneplassen ved Landfalltjern. Den fikk sitt navn i 1978.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Del av den gamle, vestgående hovedgate på Bragernes, navnet Landfaldøen ble stadfestet i 1866. Gaten strakte seg fra bygrensen ved Landfald til Hotvetbekken. I dag betegnelse på strekningen fra Hotvetalleen til Rosenkrantzgate ved Bacheparken. Bygninger: Nr. 7 A/S Papirfabrikken Brager (1907-1979), 24 Kiøsterudgården, oppført 1839, handelsgård for Kiøsterud-familien; 26 De Forenede Skofabrikker (1898-1980), lokalene er […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Oppført som forsamlingshus 1878 ved Evjensaga (Landfalløya 102), innviet 10. desember samme år. Sagbrukseier Hallgrim Evjen ga selv både penger og tomt til bygget, som formelt var eiet av beboerne på Landfalløya. Vigslet til kapell 1903 under Bragernes menighet, tårntilbygg i 1930-årene. Fra 1990-årene sank besøkstallet, og det ble holdt gudstjeneste bare hver første og […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 09.07.2019|
Forfatter: Per Otto Borgen
Legeembetene i gammel tid var de såkalte fysikater – landfysikus i landdistriktene og stadsfysikus i byene. Den første landfysikus i Buskerud med sete i Drammen etter foreningen av Bragernes og Strømsø, var Jørgen Andreas Münster, som var landfysikus fra 1809 til 1840. Deretter fulgte Frantz Peckel, som var landfysikus til han i 1857 ble postmester […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble etter oppfordring av Selskabet til Norges Vel stiftet 4. november 1830, med sterk deltagelse fra Skoger. Selskapets oppgave var å skaffe bedre redskaper og såfrø, fremme jordens avgrøftning, skaffe bedre husdyr m.v. I 1850 sammenslått med Jarlsberg og Laurvigs Amts Landbrugsforening. Selskapets drivkrefter var først og fremst prestene, først i 1849 ble en bonde […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Parsell utskilt fra Stormoen gård, oppr. selvstendig bruk under navnet Moen, i 1850-årene bebodd av Anders Ringnes og hans familie. Her vokste i beskjedne kår brødrene Ellef og Amund Ringnes opp, senere grunnla de Ringnes bryggeri. På midten av 1880-tallet ble bruket solgt til Martin Bjerknes som la det inn under Stormoen som bnr. 3. […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Næringslivsleder, f. i Drammen, s. av direktør Wilhelm L. Utd. ved NTH og Harvard University, tekn. dir. ved A/S Norsk Kabelfabrik 1962-74, adm. dir. A/S Norsk Kabelfabrik (Elektrisk Bureau) 1974-79, verkstell. dir. ved Sieverts Kabelverk AB (L. M. Ericsson) 1979-82, adm. dir. og konsernsjef Aspelin-Stormbull AS 1982-85, konsernsjef Selmer-Sande A/S 1985-86, divisjonsdirektør ved Norsk Hydro […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Ordfører 1838-39 og 1842-48, kateket og førstelærer ved Bragernes borger skole 1825-46, deretter sogneprest til Bragernes til sin død. Stortingsmann fra Drammen 1839, tilhørte det regjeringsvennlige parti. Reiste 1848 til Paris i et forsøk på å gjenvinne sin helse, men døde der julaften.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Rittmester og kjøpmann, f. på Akershus. Ektet 1825 Peder Søbergs velstående enke Maren (1785-1860) og ble derved innehaver av trelastfirmaet Peder Søberg & Co. Eligert mann på Strømsø 1830-36, stortingsmann fra Drammen 1836-37. Medlem av Brokommisjonen av 1835 og av den første Børs- og Handelskomité 1839, medlem av Trelasthandlerdireksjonen. Rittmester for Drammens kongelige ridende borgergarde […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen