Boplass nordøst i Rønnehueåsen med bosetning langt tilbake. På 1820-tallet bodde Ole Rønnehoved på stedet, fra 1870-årene enken Olava Rønnehue og hennes 7 barn, som drev seterdrift på Rønnehuesetra og hugget trevirke til lastebenker. Barna gikk på skole på Skulkeud. I første del av 1900-tallet bodde forskjellige familier her i tur og orden, bl.a. Adolf […]
Gruvemann og forfatter, f. i Brunlanes, s. av en artillerikaptein. Studerte bergvitenskap og geologi ved Universitetet i Oslo og foretok med offentlige reisestipendier en rekke geologiske undersøkelser. Fra 1851 til 1857 lærer ved Den Tordenskioldske Borgerskole i Holmestrand, deretter aspirant ved Kongsberg Sølvverk og fra 1861 bestyrer av Anna Sofies Sølvverk i Numedal. Fra 1866 […]
Bruk av Ekholt (bnr. 8, Gåserudgaten 22), utskilt 1777. Bruket eides fra 1879 av Jørgen Engebrethsen (1860-1907), som var den første organist i Konnerud kirke etter at denne hadde fått orgel.
ble i 1963 satt som navn på en vei som var under opparbeidelse i Konnerud sentrum, som med utgangspunkt i Verksveien krysset Jarlsbergveien, gikk i en stor bue og endte i en prosjektert vei i byggefeltet. I dag forbindelsesvei mellom Gramsborgveien og Brokvollveien som løper parallelt med Jarlsbergveien, har sitt navn etter bruket Rørvoll.
Boligvei på Fredholt, utgår fra Kreklingveien, fikk sitt navn i 1979. Røstmyrveien ble i 1959 satt som navn på en regulert og opparbeidet vei «i Westengs byggefelt». Veien går i boligområdet syd for Hallermoen med utgangspunkt nær Hallermoen skole og nordover. Gammelt lokalnavn som trolig har forbindelse med den eldste gruvedriften i dette området. For […]
Etter at malmen var blitt tilbørlig tilberedt i pukkverkene ved pukning og vasking, ble den bragt til røsteovnene hvor den ble videre bearbeidet og skikket til smeltningen. En røsteovn ble bygget ved Jarlsbergverket i 1735. Malmen ble røstet i ovnen i et tidsrum som kunne variere fra 16 til 44 timer, det vanlige var 24 […]
ble i 1983 satt som navn på en vei i Sentorfeltet, Skjelsbekk, fra Røyseplassen og sydover.
ble i 1983 satt som navn på en vei i Sentorfeltet, Skjelsbekk. Navnet kommer av stenrøys, og stammer fra et bruk under Ekholt, også kalt Solberg.
En av de viktigste drikkevannsforsyningene for Drammen, hvor Røysjø Vannverk ble bygget 1956/57. Vannverket servituttbela store områder og førte til rivning av eldre plasser samt mange privathytter. I 1870-årene var det blitt satt opp en sag ved Røysjødammen, og Bernt Røysjø, som passet sagen, slo seg til på stedet for godt (se: Røysjøplassen). På den […]
I 1870-årene ble det satt opp en sag ved nordsiden av bekken mellom Røysjø og Langevannet. Hit kom Bernt Pedersen fra Villingstad i Røyken som sagmester. Nye hus ble bygget i 1901, og datteren Hanna, som var vendt tilbake fra Amerika, overtok stedet og etablerte et bevertningssted. Røysjøplassen ble til langt ut på 1900-tallet et […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
