Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Borgeveien 92/94), navnet kommer av mannsnavnet Vifill el. Vigjull, og viser til at det er V. som ryddet gården. Tidl. skrivemåter: Viualderud (1362), at Vifualsrude (1401), Wiffuelsrøed (1668), Wifvelsrøed (1723). Kronen eide fra gammelt av gården, som trolig i 1683 gikk over til Jarlsberg grevskap. Da Jarlsbergverket senere kom i økonomiske […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Forfatterinne, d. av Hanna og Paul Winsnes (skrev sitt navn med enkel-v i motsetning til foreldrene, som brukte dobbelt-w). Født i Hurdalen, førte husholdningen for sine foreldre. Flyttet i 1875 med sin far til Nøstet hvor hun begynte å skrive små fortellinger og bøker, først til egen underholdning, senere for offentligheten. Etter farens død beholdt […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Den kjente dikter hadde sin læretid som korrespondent for Drammens Tidende fra 1850 til 1858. I «Dølen» ga han senere sitt syn på Drammen til kjenne: «Dei liva godt der i Drammen. Aa du Verden! Det er slike Lag, at det braanar paa Tunga. Eg skal aldri gløyma, daa Jarnbanen vardt invigd. Og so slike […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Politiker (A), f. i Drammen, s. av reiseinspektør Anders V. Utd. som bokbinder, sekretær i Oslo Arbeiderparti 1936. Medlem av Hjemmefrontens ledelse, Einar Gerhardsens sekretær 1948, sosialattaché i København 1948-52, deretter direktør for A/S Oslo Leiegårder og A/L Oslo Boligforvaltning. Medlem av Oslo bystyre og formannskap fra 1938, etterfulgte Einar Gerhardsen som ordfører i Oslo […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
I 1894 ble dispasjør O. Wikborg tilkalt som direktør for Drammens gjensidige Skibsassuranceforening, og under handelsflåtens sterke omlegning fra seil til damp innså han straks at det var påkrevet å få dannet en gjensidig dampskipsassuranseforening i Drammen, idet det dengang kun fantes fire andre i landet. Foreningen begynte sin virksomhet 1. januar 1895 med tilslutning […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 201/201B/201C og 213), navnet kommer trolig av kvinnenavnet Åsa og ble tidl. skrevet Åsurud, Oserudt (1564), Oserød (1593), Osserødt (1604), Aaserud (1605), Aasserud (1723). Gården har fra lang tid tilbake vært bondegods, rundt 1650 eide Kristoffer Jordbrekke og Jakob Skjeldrum hver sin halvpart. På gården var det gruvevirksomhet, og rundt […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bruk i Konnerud sogn av Svarterud ved Svensedammen (Jarlsbergveien 121), som ved auksjonen i 1777 ble solgt til Knut Johnsen som var tilknyttet Jarlsbergverket. Trolig var han kommet vestfra, derav navnet.
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Vestbysvingen 4). Navnet betyr Vestgården, tidl. skrivemåter Vestbyr, Vestby (1464), Westby (1593), Westbye (1723). Gården ligger vest for Vestre Haneval, oppe på bakken med jordene nedover mot elven. Gården ble i 1464 makeskiftet fra væpner Matias Peterssøn til Halvard Neridssøn. Fra 1500-tallet til ca. 1650 var Haug kirke eier av hele […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Større bolig- og forretningsgård i Konnerudgaten 6, tegnet av arkitekt Christian Fredrik Arbo. Oppført 1912 for Jernbanefunksjonærenes Forbrukerforening. Fra omlag 1930 til 1960 huset skolen Drammen private realskole. Arkivet etter skolen finnes i dag hos Drammen byarkiv.
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Borgeveien 102/04, se: Borge). Så langt tilbake skriftlige opptegnelser går har oppsitterne eid mesteparten av gården, mens Sande kirke og Kronen eide parter. Kronens part gikk i 1683 over til Jarlsberg grevskap, som på 1750-tallet overdro parten til brukeren. Gården hadde vært brukt av samme familie i 200 år da den […]
Publisert: 01.10.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen