ble anlagt på Tangen i 1849 av handelsreisende Ideus Lind, s. av snekkermester Lind i Drammen. L. var den siste som drev Nøsted som et ordinært gårdsbruk. Han kjøpte 10 brukte vevstoler i England og startet et mindre lerretsveveri, som snart etter ble solgt til Konrad Warnecke i Hamburg for 7.000 speciedaler. Den nye eier […]
se: Steinbakken.
Før bybrannen i 1866 hadde ikke Drammen noen egen park, men etter brannen ble deler av det nåværende parkområde regulert til åpen plass etter initiativ av ordfører Borch, og fem eiendommer ble innkjøpt. Gamle frukttrær som hadde stått i private hager ble hugget ned og nye lindetrær plantet, men en del trær som hadde overlevet […]
se: Bakken, Emanuel A/S.
se: Krangangen.
Banksjef, f. i Drammen, s. av kjøpmann Oluf Chr. W. Ansatt i sin fars forretning 1873, i Drammens og Oplands Kreditbank 1878, her ble han hovedbokholder i 1882 og var banksjef 1892-1912. I mange år medlem av Centralforeningen for Norges private banker utenfor Oslo, formann i direksjonen for A/S Mjøndalens Cellulosefabrik. Fra 1904 medlem av […]
Kort gatestump, oppr. en bjerkeallé, fra Sommerfrydveien til De eldres vei under Bragernesåsen. Fikk i 1905 sitt navn etter Carl Oscar Wulfsberg, etter at formannskapets forslag på «Oscar Wulfsbergs gate» var blitt forkastet.
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (se: Borge). Part i gården ble ca. 1360 gitt til Korsbrødrene i Oslo. I 1620 eide Skoger kirke og et kanoni i Oslo domkapitel hver sin halvdel av gården. Kanoniparten ble ca. 1697 solgt til oppsitteren, mens kirkeparten først ble solgt på 1800-tallet, gården var deretter selveiergods. Tor, som var bruker […]
Bryggeridirektør og største aksjonær i P. Ltz Aass A/S (Aass Bryggeri og flere selskaper), f. og bosatt i Drammen, s. av bryggeridirektør Detlev John Schmidt Aass og fru Bergljot Aass. Befalsskolen for Hærens Våpentekniske Korps, siviløkonom fra universitetet i Mannheim, Mba fra INSEAD i Frankrike. Økonomikonsulent ved Myrens Verksted, markedssjef Aass Bryggeri 1974-1978, ass. direktør […]
Etablert i 1887 av ingeniør Bodvar Refsum, etter at han over et par års tid hadde drevet mekanisk verksted på Kløfta, der Refsum-slekten hørte hjemme. Refsum var en begavet mann med solid teknisk bakgrunn. Allerede i 1885 ble han tilkjent patent på en gnistfanger for lokomobiler. Forut for etableringen hadde han i en årrekke studert […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
