i Drammen behandlet syke ved iglepåsetting, ofte i samarbeide med leger. Iglene ble innført fra Danmark og Sverige og var effektive til å suge ut blod og verk ved bl.a. ørebetennelse, tannbyll, verkebyller og betennelser (herunder hjernebetennelse) og etter kraftige slag med store bloduttredelser. En iglepåsetting kostet 20-25 øre. Den mest kjente av koppekonene i […]
Ordfører i Skoger 1866-69, gårdbruker og politiker i Strømsgodset, kjøpte 1835 Rød gårds hovedbøl for 1.200 speciedaler. Født på Åserud, ble i 1832 gift med Hans Nilsen Kopperuds enke på Grønvold og tok navnet Kopperud. Overtok i 1832 halve Grønvold, i 1843 den annen halvdel, hvor han bodde til sin død. Kjent som en dyktig, […]
Folkelig navn på et boligområde øverst i Kobbervikdalen (i dag Trillingen), hvor det under Koreakrigen på 1950-tallet ble oppført boliger av gamle lemmer fra tyskerbrakkene på Gulskogen. Byggefeltet var fullt av vann og blåleire, og barna måtte enkelte ganger spas løs av blåleiren. En av beboerne skal da ha sagt: «De sier at det ser […]
Sogneprest til Bragernes, f. i Ullensaker. Etter å ha vært skolebestyrer i Fredrikstad og sogneprest til Saltdalen og Mandal, ble han i 1871 Jørgen Moes etterfølger som sogneprest til Bragernes. Han minnes særlig for sin milde og elskverdige personlighet.
De første industrielle innretninger i Drammen, skrev seg fra midten av 1600-årene. I 1722 var det en hestedreven kornmølle på Strømsø som tilhørte Hans Billumsen. Jan Jeremiassen eide en hestemølle på Tangen. Også på Tyveholmen sto det en tid en mølle, derav navnet Mølleholmen. Kvernmøllene i Drammen malte bare sammalt mel. I 1730-årene bygget Chr. […]
Felleskjøpets 54 meter høye kornsilo, Svend Haugs gt. 5, innviet 29. oktober 1971. Byggherre var Felleskjøpet Oslo. Siloen ble bygget som mottaksplass og lager for gårdbrukere i nedre Buskerud/nordre Vestfold med en opprinnelig lagerkapasitet på 12 000 tonn. Gårdbrukerne hadde ventet i 20 år på siloen. Ved innvielsen var den en av landets største. Siloen […]
ble i 1973 satt som navn på adkomstveien fra E-18 (senere Holmestrandsveien) til Stillerudveien i jordbruksområdene ved Skoger stasjon. Begrunnelsen for navnet var at det var store åkerflater på vestsiden av veien. Sideveier til Stillerudveien fikk i 1983 navn etter kornsorter: Hveteveien, Byggveien, Rugveien og Havreveien.
ble i 1981 satt som navn på den søndre del av hovedveien i nord-sydlig retning i boligfeltet Løkkesvingen øst fra Konnerudgatens forlengelse, etter at navnekomieen hadde vedtatt at veisystemet i dette området skulle ha navn med tilknytning til «korpsbegreper».
Noen store stener som danner er kors på stien mellom Moldbakken og Hellashytta, som et minne fra siste istid. Ifølge tradisjonen ble de kastet av to kjemper (troll) som sto ved Skoger kirke og veddet om hvem som kunne kaste lengst. Stenene har også vært i bruk som ønskestener, man skulle kaste granbar for å […]
Gate på Åssiden parallelt med og nord for Betzy Kjelsbergs vei fra Dalegårdsveien og vestover. Den fikk i 1966 sitt navn etter det kors den danner med Bolstadhagen, etter at de opprinnelige forslag Nerlia var forkastet p.g.a. forvekslingsfare med Underlia, og Barbra Rings gate p.g.a. faren for forveksling med Rings gate.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
