Tre gårder som i middelalderen lå rett opp for Bragernes Torv: nordre, midtre og søndre T. Bragernes gamle kirke (nå Gamle Kirkeplass) lå på Tveitars grunn, likeledes hørte «Den store myr» og jordene omkring Sommerfryd med til T. En av gårdene hadde sin vannvei langs Kloptjernbekken. Øvre T. lå omtrent der Sykehuset Buskerud i dag […]
ble i 1934 satt som navn på en regulert vei mellom Sommerfrydveien og Frydenberggaten i forbindelse med utparsellering av boligtomter på Dalejordet. Denne vei var regulert over de gamle Tveitargårders grunn.
Grunnlagt 1908 i Knoffs gate 12 som Tveitens Trikotvæveri. Produserte bomullstrikot, senere ull- og silketrikot. I 1938 utvidet fabrikken og flyttet alle strikke- og vevemaskiner til 2. Strøm terrasse 19, mens bare tilskjærerier og systuer samt utsalg ble beholdt i Knoffs gate, utsalget under ledelse av Kari og O. Tveiten. Fabrikken lanserte «Rex» og «Blaaveis» […]
Bruk utskilt i 1777 av Ekholt på Konnerud (bnr. 28, Gramsborgveien 2) og solgt som et ubebygget jordstykke til Peder Pedersen fra Røros.
Utfartssted ca. 9 km i nordøstlig retning fra Drammen, 430 m.o.h. Navnet viser til Tverråsen (s.d.). Julen 1929 innviet Ole Bolstad fra Åssiden (1904-1993) en liten kafé, Heiakaféen, senere omdøpt til Tverken. Den brant ned i 1935 og sto ferdig i ny skikkelse i 1936, utvidet til restaurant med plass til ca. 200 gjester i […]
ble i 1987 satt som navn på en veistump frem til Åskollen skole. Navnet ble vedtatt etter en navnekonkurranse blant elevene på skolen. Bydelsutvalget hadde foreslått Einar Haflans vei.
er den mest markerte landskapsprofil i Drammens nordmark. Det er en 20 til 50 meter høy fjellvegg, der det bare unntaksvis er mulig å komme seg videre opp i åsen. Bekkedalen, der skiløypa fra Tverken (s.d.) går opp, er den mest brukte, men det er også mulig å ta seg opp Dronningslepet fra Tverråsvannet, til […]
se: Kandestøber-Strædet og Webergs gate.
Rundt 1800 navn på Bragernesåsen, oppr. en del av gården Tveitars utmark.
Stortingsmann fra Drammen på det overordentlige storting 1814, aftensangpredikant og «rector scholae» for Bragernes skole 1798-1801, deretter en kort tid sogneprest til Karlby på Falster, fra 1803 til sin død sogneprest til Bragernes og Strømsø. Biskop Bech uttalte i 1805 om T. at han var «av i0kke almindelig Talent». T. foresto innsamlingen til det første […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
