Kategorier / B

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Bonnevie, Carl Christian August Jacob (5.8.1849 – 19.12.1917)

Ordfører 1899-1902. Lege i Drammen fra 1873, stadsfysikus 1897-1917, fikk gjennomført at Strømsø Fattighus i 1896 ble omdannet til pleiehjem for syke og hjelpeløse fattige og at det i 1898 ble innredet en egen avdeling for fattigvesenets tuberkuløse. Møtte på Stortinget som suppleant 1914. Ridder av St. Olavs Orden 1912.

Bonnevies gate

Kort boliggate mellom Wulfsbergs gate og Frydensalstien, går parallelt med De eldres vei oppunder Bragernesåsen. Fikk i 1923 sitt navn etter Carl CC. A. J. B. (s.d.).

Borch, Christoffer (18.1.1817 – 11.8.1896)

Billedhugger og tegnelærer, f. i Drammen, s. av kjøpmann Christopher B. Elev av H. W. Bissen i København 1845-47, studerte i Roma 1852-54 og 1869-77. Av Borchs arbeider kan nevnes dekorative skulpturer til Oscarshall og Universitetets gamle festsal, løvene foran Stortinget, døpefonten i Bragernes kirke, statuen av stortingspresident Christie i Bergen (1868), som var den […]

Borch, Jacob Krog (1813-1886)

Ordfører 1856-58 og 1869-70, trelasthandler, rittmester og bankadministrator m.m., s. av kjøpmann Christopher B. Tok borgerskap som kjøpmann i Drammen 1840, drev deretter til 1853 kolonialforretningen «Børresboden» etter Erik Børresen. Anla Drammens første dampsag, høvleri og skipsbyggeri på Holmen, var medeier i Nøsted Væveri og Haugsund Kobberværk. Stortingsmann fra Drammen 1851-53, 1859, 1865 og 1877-79, […]

Borchs Sag og Høvleri

I 1861 ble Jacob Borch (s.d.) eneeier av Holmen hvor han bygget en dampdreven rammesag på den vestlige odde, og i 1866 ombygde han Arnemanns sag på nordsiden til det første høvleri i Drammen. Virksomheten med det meste av Holmen ble i 1874 solgt til Svend Haug, Anders Sveaas og Jens Jørgensen, som igjen overdro […]

Borgar Steinsets vei

Sidevei til Skogerveien, går parallelt med og under Austadveien. Fikk i 1962 sitt navn etter den tidligere ordfører i Skoger og den første skoleinspektør i Strømsgodset, som også var kirkesanger og formann i bladstyret for Fremtiden. Navnekomitéen hadde foreslått Rognliveien.

Borge

Matrikkelgård(er) i Skoger hovedsogn, oppr. skrevet Borgar, dvs. borgene, senere skrivemåter Borga (1363), Borghorn, Borghe og Borge (ca. 1400), Borger (1572). Navnet kan ha sammenheng med bygdeborger idet det på Borge finnes spor etter en gammel bygdeborg. Iflg. Skogerboken har navnet utvilsomt sin opprinnelse i at plassen for gårdenes tun «har noe borglignende ved sig», […]

Borge, Ingrid Johanne (9.2.1928-21.08.2010)

Kjøpmann, f. i Hokksund, overtok Sigrid Bergs kolonialforretning på Høytorget (Rådhusgt. 28) 1948, etablerte i 1953 kolonial- og kjøttforretning i Hofgaards gt. 15 på Brakerøya, etablerte i 1968 Ingrid Borges Matsenter, en selvbetjeningsbutikk, i Bragerhagen 35. En av initiativtagerne til Nærkjøpkjeden 1972. Medlem av Drammen bystyre (H). Solgte i 1982 butikken på Brakerøya og etablerte […]

Borge, Runar (* 4.6.1946)

Instruktør og koreograf, f. i Drammen, s. av Ivar B. Startet sin karriere som elev i jazzballett hos Randi Frønsdal i Drammen. Debuterte i 1968 på Det Norske Teatret – som danser i Spelemann på taket. Fast ansatt instruktør og koreograf ved Det Norske Teatret 1968-98, deretter som freelancer virksom ved andre norske og nordiske […]

Borgehagen

Bruk i Skoger hovedsogn, utskilt av Vestre Borge og i 1888 solgt til Thorvald Hansen, som i 1911 solgte videre til Noble Stibolt. Hovedbølets eier kjøpte i 1915 tilbake gården, som igjen ble innlemmet i Vestre Borge.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet