Kategorier / D

fikk sitt navn i 1866 og ble da betegnet som «Den nye Gade over Brandtomterne». Den går fra Øvre Strandgate opp mot Bergstien, hvor den tidligere møtte parallellgaten Konggaten. I dag ender gaten ved innkjørselen til Sykehuset Buskerud. Den har ikke sitt navn etter noen dronning, men fikk navnet fordi den går side om side […]

kom i 1908 til Drammen hvor de fikk holdeplass på Strømsø Torv. De første drosjeeiere var Helmer Åhlander, Reidar Julin og Ole Hovengen. I 1911 var det ialt 7 drosjer i Drammen, de to siste fikk ny holdeplass på Bragernes Torv. Drosjebilsentralen ble startet i 1914, og i 1930 bygget de en bensinstasjon på hjørnet […]

var navnet på den del av den nåværende Rådhusgaten som gikk mellom Schwenckegaten og Møllergaten (Erik Børresens gate). Navnet ble stadfestet i 1866, men endret til Rådhusgaten i 1869 etter at gaten var blitt forlenget frem til Albums gate og den tidligere Rådhusgaten var blitt omdøpt til Nedre Storgate.

lå i Strømsåsen og ble drevet på sink, skjerp ble opptatt i feltet av Konnerudverket i perioden 1726-66. Fra 1905 til 1913 interesserte man seg særlig for utvinning av blyglans, som inneholdt opptil 86% bly samt litt sølv. Den betydeligste forekomst av blyglans i Norge finnes i Strømsåsen og på Konnerud.

Jurist og embetsmann, f. i Sem, fra 1950 bosatt i Drammen som fylkesmann i Buskerud. Utga kommentarutgavene «Lov om kommunestyre på landet» (1938), «Lov om kommunestyre i byene» (1938) og «Lov om kommunevalg» (1945).

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, også kjent som Skoger Prestegård. Dæle, som først nevnes ca. 1400, var navnet på en vannrenne eller fordypning i jorden hvor det flyter en liten bekk, en slik «dæle» finnes på stedet idet gården ligger ved Melsbekken. Tidl. skrivemåter: I Dælo (1398), Delle (1572), Dæhle (1668). Gården har fra gammelt av […]

Bruk ved Holmestrandsveien, utskilt på slutten av 1800-tallet fra Søndre Fjell (bnr. 4).

Bruk utskilt fra Svarterud på Konnerud oppe i Damåsen. Har sitt navn etter den første bruker, som var døl.