Kategorier / D

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Drofn

se: Drammen.

Dronninggaten

fikk sitt navn i 1858, anlagt over tomtene etter brannen mellom Øvre Storgt. 18 (Tandberggården) og Falstergården på hjørnet av Konggata. Den ble da betegnet som «Den nye Gade over Brandtomterne». Den går fra Øvre Strandgate opp mot Bergstien, hvor den tidligere møtte parallellgaten Konggaten. I dag ender gaten ved innkjørselen til Sykehuset Buskerud. Den […]

Drosjene

kom i 1908 til Drammen hvor de fikk holdeplass på Strømsø Torv. De første drosjeeiere var Helmer Åhlander, Reidar Julin og Ole Hovengen. I 1911 var det ialt 7 drosjer i Drammen, de to siste fikk ny holdeplass på Bragernes Torv. Drosjebilsentralen ble startet i 1914, og i 1930 bygget de en bensinstasjon på hjørnet […]

Dukkestugaden

var navnet på den del av den nåværende Rådhusgaten som gikk mellom Schwenckegaten og Møllergaten (Erik Børresens gate). Navnet ble stadfestet i 1866, men endret til Rådhusgaten i 1869 etter at gaten var blitt forlenget frem til Albums gate og den tidligere Rådhusgaten var blitt omdøpt til Nedre Storgate.

Dunkedalen Gruver

lå i Strømsåsen og ble drevet på sink, skjerp ble opptatt i feltet av Konnerudverket i perioden 1726-66. Fra 1905 til 1913 interesserte man seg særlig for utvinning av blyglans, som inneholdt opptil 86% bly samt litt sølv. Den betydeligste forekomst av blyglans i Norge finnes i Strømsåsen og på Konnerud.

Duval

Hotell og restaurant, grunnlagt i 1867 og var lenge byens eldste restaurant. Den lå i Amtmand Bloms gate 4 og ble i 1929 overtatt av H. L. Jansen, fra ca. 1940 drevet av hans enke Ingeborg Jansen. Hotellvirksomheten ble nedlagt ca. 1935, og det ble deretter drevet kafé og restaurant med øl- og vinrett. I […]

Dybsjord, Arnold Gerhard (1897–1962)

Jurist og embetsmann, f. i Sem, fra 1950 bosatt i Drammen som fylkesmann i Buskerud. Utga kommentarutgavene «Lov om kommunestyre på landet» (1938), «Lov om kommunestyre i byene» (1938) og «Lov om kommunevalg» (1945).

Dæle (gnr. 55)

Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, også kjent som Skoger Prestegård. Dæle, som først nevnes ca. 1400, var navnet på en vannrenne eller fordypning i jorden hvor det flyter en liten bekk, en slik «dæle» finnes på stedet idet gården ligger ved Melsbekken. Tidl. skrivemåter: I Dælo (1398), Delle (1572), Dæhle (1668). Gården har fra gammelt av […]

Dælene

Bruk ved Holmestrandsveien, utskilt på slutten av 1800-tallet fra Søndre Fjell (bnr. 4).

Dølaplassen

Bruk utskilt fra Svarterud på Konnerud oppe i Damåsen. Har sitt navn etter den første bruker, som var døl.

Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.

Hopp rett ned til innholdet