Drammenselven er den nederste del av Drammensvassdraget som løper fra Tyrifjorden ved Geithus til utløpet i Drammensfjorden, en strekning på 45 km med et fall på 63 m. Elven har en rekke utbygde vannfall og her lå tidligere mange større treforedlingsbedrifter, hovedsaklig eid av drammensere. Elven er Norges 7. største laks- og ørretelv med 11.610 […]
ble i 1879 etablert på Geithus av drammenserne Erland Kiøsterud og Harald Lyche som en etterfølger til Drammens Papirfabrikker (s.d.). Fabrikken, som i 1915 ble overtatt av Union Co., senere solgt til Nordic Paper, nedlagt i juni 2006. Som sin forgjenger hadde bedriften i sine unge dager sitt hovedkontor og lager i Tollbodgaten 5, en eiendom som […]
Gratisavis som i 1990 ble utgitt av Hroar A. Hansen (s.d.).
ble i et radioprogram i NRK definert slik av byens mangeårige borgermester og første rådmann Ragnar Kvam: «Han er som enhver annen nordmann preget av sine omgivelser, dette rolige, litt tunge drag i ås og skog som han stadig ferdes i og ser omkring seg hver dag i skiftende lys og årstider. Han er nøktern […]
går fra vestsiden av Oslofjorden mot nord og nordvest til utløpet av Drammenselven ved Drammen. Fjorden er 28 km lang, på østsiden ligger Hurumlandet, på vestsiden de nordlige bygdene i Vestfold fylke. I det smale sund ved Svelvik går en sterk strøm (Svelvikstrømmen).
er et 55 kilometer (opprinnelig kommunisert som 60 km) langt mosjonsritt/turritt på sykkel, åpent for alle. Rittet starter i Drammen by, går via Lier/Hurum til Verket, ferje over til Svelvik, og Svelvikveien langs vestsiden av Drammensfjorden tilbake til Drammen by. Rittet ble første gang arrangert i 1965 av Drammen Cykleklubb, som siden har opprettholdt tradisjonen. […]
Idrettshall på Marienlyst, Knoffsgate 18, innviet fredag 7. april 1978, åpningsseremonien ble avsluttet med avdukning av skulpturen «Håndballspilleren» på utsiden av hallen, utført av Oddmund Raudberget og gitt i gave av entreprenør Ole K. Karlsen. Hallen ble bygd på Drammen Valsemølles tidligere eiendom og var ved innvielsen Nordens største idrettshall. Første driftsleder var Håkon Løbach. […]
Etter bybrannen i 1866 ble det bare tillatt oppført hus i halvannen etasje (5 m gesimshøyde). Et resultat av dette ble enetasjes hus med bredt gesimsbånd og brutt hjørne mot gatekryss, en hustype som ble så karakteristisk for Drammen at den ble kalt Drammenshuset. I dag er det svært få eksemplarer bevart på sine opprinnelige […]
Drammenskaken er beskrevet i Henriette Schønberg Erkens «Store kokebok» fra 1914: 100 g hvetemel, 30 g sukker, 100 g smør, 1 eggeplomme. Mandelmasse: 100 g søte mandler, ½ eggehvite, ¼ dl syltetøy. Glasur: 25 g flormelis, ½ teskje vann, ½ teskje sitronsaft. Melet siktes, smuldres med smøret, tilsettes sukker og eggeplommen; deigen arbeides jevn; står […]
Fra gammelt av betegnelsen på en stor laks som gikk opp Drammenselven til Hellefoss. I 1990 ble det fisket 13,6 tonn laks, i 1992 var fangsten 11,4 tonn, og i 1993, da alle naturlig produserte lakseunger døde, var fangsten nede i 7,1 tonn, for så igjen å ta seg noe opp til 7,4 tonn i […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
