er et 1.700 meter langt aluminiumsrør som strekker seg langs hele motorveibrua og som «driver» et hjul, 2,5 m i diameter, i Drammensgranitt ved Mads Wiels Plass på Strømsø. Kunstneren Gunnar H. Gundersen benyttet seg av bruas bevegelse. Utvidelsene og sammentrekningen i røret fanger bevegelsen og driver granitthjulet rundt. Til aluminiumsrøret er det montert en […]
Bruk i Skoger hovedsogn, bnr. 1 av Fjøset, oppsto ved gårdens deling i 1836 da Granli ble overtatt av Per Paulsen, som drev skomakeri ved siden av gårdsbruket.
Lite bruk i Konnerud sogn av Svarterud (br.nr. 27) og var en gang med i Halvkollerudkomplekset. Ble overtatt av Konnerudverket i 1737 og i noen år bodde verkets lege – bergkirurgen – der. Etter auksjonen i 1777 var den i privat eie. På 1900-tallet ble bruket brukt som feriested for Drammensfamilier b l.a. H. Ramberg. […]
Boliggate under Haukåsen i Strømsgodset fra krysset mellom Blektjernveien og Kollenveien til Liasvingen.
se: Grindastua.
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, senere sammenføyet med store skogeiendommer (Gravdalsskogene) lengst syd i Drammen over mot Eiker og Hof i Vestfold. Tilhørte i gammel tid Eidsfos Værk, som drev trekullbrenning. Delt i tre, hovedbølet ble i 1836 solgt til brødrene Nils og Tollef Bache i Drammen for 1.800 speciedaler. Bruket ble senere solgt til bl.a. […]
Seterbudeie, d. av Anne Rasmusdatter på Saggravdal, kalt «Netta med trebenet» etter amputasjon som følge av at en ku hadde trådt på benet hennes hvilket resulterte i koldbrann. Det går utallige historier om Netta, som til tross for trebenet arbeidet som seterbudeie på Bjørgesetra i mer enn 30 somre. Hun fødtes på Bøhlum i Sande […]
I Gravdalsskogene skal i gammel tid de s.k. Gravdalskongene el. Gravdalsherrene ha hatt sitt tilholdssted. De skal ha hatt rike sølvskjerp («Kalven ligger på Kongsberg, men kua ligger i Gravdal»), og skal ha ridd til Skoger kirke med sølvskodde hester. Ifølge sagnet måtte ikke klokkene lyde i kirken før Gravdalsherrene var i sikte. Sagnet antas […]
Navn på en type papir, produsert i en rekke varianter, på norsk kjent som matpapir el. smørpapir. Greaseproof var hovedproduktet til en rekke av papirfabrikkene i Drammen da disse ble startet opp, frem til 1920 var Drammen trolig en verdensmetropol for denne papirtypen. Greaseproof ble utviklet i 1894 av brukseier Otto Munthe Claudius Tobiesen på […]
Kolonial- og viltforretning i Hauges gate 7, grunnlagt 1899 av Gerhard G., nedlagt ca. 1940.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
