Bedriftsleder og sivilingeniør elektro, født og oppvokst i Skjeberg, bosatt i Drammen fra 1970. Uteksaminert fra NTH i 1970. Tildelt den tekniske incentiatgrad (av Professorutvalget NTH) i 1972. 1970-1981: Avdelingsleder National Industri (Drammen), teknisk sjef Elmek (Drammen), overingeniør National Industri 1981-1983, direktør for Tanelec (National Industris fabrikk i Tanzania) 1983-1985, divisjonsdirektør National Industri 1985-1987, adm. […]
Detaljforretning i kolonial-, mel-, fetevarer, hermetikk, frukt etc., grunnlagt 1892 i Hotvetveien 90. Nedlagt på 1940-tallet.
se: Kid Interiør.
Født på Lierstranda. Avisbud, bybud, livskunstner og humørspreder. Var en del av bybildet i flere tiår og en av de få «hele byen» var på fornavn med. Arbeidet fra 1944 til 1988 i Drammens Tidende uten fravær, først som avisbud, fra 1979 som bybud ved Avissenteret på Bragernes torv. Var forøvrig en av de drammensere som […]
Gårdbruker på Gundesø fra 1880, drev i lengre tid skog- og trelastfabrikk sammen med H. J. Hanson. Gårdsbruket ble drevet til et mønsterbruk, og G. fikk sin kvegbesetning på et særdeles høyt nivå med en temmelig enestående melkeytelse. Medlem av Skoger herredsstyre i 30 år, i en stor del av denne tid også medlem av […]
Skuespiller og teatersjef, f. i Drammen, s. av ordfører Karl G. Debuterte på Det Nye Teater 1939, ansatt der til 1950. Sjef for Radioteatret 1950-52, ans. ved Folketeatret 1952-59, teatersjef fra 1955, fra 1959 ans. ved Oslo Nye Teater. Formann i Norsk Skuespillerforbund 1946-50. Blant hans mange roller fremheves Orfeus i Evrydike, Strøm i Tante […]
Født i Drammen, sønn av Adolf Gunerius Gundersen og Thora Helene Gundersen, født Olsen. Ordfører 1935-41 og 1945-58, distriktsmaterialforvalter ved NSB 1933-52. Medlem av Drammen bystyre (fra 1914) og formannskap (fra 1920). Arbeidet for at den private kinodrift skulle overtas av kommunen, fra 1913 medlem av den forberedende kinokomité, medlem av kinostyret 1917-64, formann fra […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet ble oppr. skrevet Gunnarsrud, dvs. jordstykket som ble ryddet av Gunnar, senere Gunnulsrud (1572), Gundisrød (1605), Gundersrud (1668), Gundesøe (1723), og like til begynnelsen av 1900-tallet «den aldeles umulige form Gundesø, som om navnet hadde noe med sjø å gjøre» (Trygve Gjertsen: Gaardsnavn i Skoger), deretter Gunse, Gunnarsrud (1930) og […]
ble i 1978 satt som navn på en kombinert gang og adkomstvei mellom Skoger stasjon og Sagatun kafé ved E-18 (senere Holmestrandsveien). Har sitt navn etter gården Gundesø. Bydelsutvalget hadde foreslått Stasjonsveien, alternativt Sagatunveien.
Gammel bygdevei fra Skoger kirke og Ingvaldsåsen til Fagerheimkrysset ved Skoger skole, der veien kom inn på gamle E-18, nå i 2020 Gamle Sørlandske. Navnet Gundesølina ble stadfestet av bystyret i 1975. Fortsettelsen på østsiden heter Fagerheimsletta, som også er en gammel kirkevei fra Østre Skoger til Skoger kirke. Veien har sitt navn etter gården […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
