En betydelig rettssak som i årene rundt 1850 verserte for domstolene. I 1847 hadde eierne av Strømgårdene, Skjeldrumgårdene, Skallestad og Jordbrekk inngjerdet sine skoger slik at oppsitterne under Ekholt ikke kunne ha sine dyr på havn der. 23 oppsittere anla sak mot skogeierne med krav om at gjerdene skulle rives og at de skulle tilkjennes […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bruk utskilt fra Gomperud (bnr. 11, Haraldstua 40), solgt på auksjonen i 1777. Også denne eiendommen ble kalt «Bygningen» (jfr. Bygningen, Sprengsrud).
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Sidevei til Gomperudgaten på Konnerud som i 1993 fikk sitt navn etter småbruket Gjermundrud som ligger i området. Veien var foreslått gitt navnet Heinikenveien etter en plass som fra ca. 1905 var bebodd av en tysk gruveingeniør Heinickens mor, men dette navnet ble ikke godtatt.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, en av de gårder i Skoger som tidligst ble ryddet, ligger på den østligste skråning av Leirelven som strekker seg fra Fjell til Ingvaldsåsen. Gården var i eldre tid en betydelig gård, men er nå utparsellert. Navnet ble trolig oppr. skrevet Gerpvin, senere Gærpin (1398), Gierpind (1593), Gierpenn (1604), Hierpen (1723). […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Den første hoppbakken i Gjerpenkollen ble innviet 23. februar 1936. Hoppsenteret består av tre hoppbakker ved Gjerpen, med K-punkter 15, 35 og 74 meter. K-35 og K-74 ble anlagt i 1995. Vinteren 1997 ble Hovedlandsrennet i hopp og kombinert arrangert der. I 1997 ble det lagt plast i bakkene og anlegget kunne dermed brukes hele […]
Publisert: 01.01.2004
|
Oppdatert : 17.08.2020|
Forfatter: Reidar Heieren/Torill Juel
ås, 300 moh, vest for gården Gjerpen og Fjellsveien. Flott turterreng og med nydelig utsikt over Skoger og Drammensfjorden.
Publisert: 20.08.2020
|
Forfatter: Skoger og Konnerud Historielag
Christian Gjessing førte i 1843 barken «Industrie» og var medstifter av Drammens Sømands Forening samme år. En måned før sin død overdro hans adoptivfar, Hans Christian Stibolt, hele sin formue til Christian Gjessing, som fra 1853 slo seg ned i Drammen som skipsreder og dispasjør. Han var stortingsmann fra Drammen 1857-58 og 1863-64 hvor han […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Filolog og skolemann, f. i Drammen, s. av C. G. Rektor i Arendal 1880-1904. Skrev flere avhandlinger om emner fra gammelnorsk-islandsk litteratur og oversatte den eldre Edda (1899). Hans hovedverk var «Undersøgelse af Kongesagaens Fremvækst» (1873-76). Medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania og ridder av St. Olavs Orden.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Professor, f. i Drammen. Skolepsykolog, logoped, rektor og forsker, ridder av St. Olavs Orden 1991 for sin betydelige innsats for norsk skole, norsk høyere utdannelse og internasjonalt anerkjente forskning. Utg. bl.a. «Barn med lesevansker» (1950), doktoravhandlingen «En studie av lesemodenhet ved skolegangens begynnelse» (1958), «Spesialundervisning og spesiallærerutdanning i 1960-årene» (1972), «Dyslexi» (1976).
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Øyenlege, f. i Drammen, s. av skipsreder Harald F. A. G. Virket fra 1911 som øyenlege i sin fødeby, dr. med. 1920. Skrev tallrike avhandlinger i norske, tyske, engelske, amerikanske og franske fagtidsskrifter, hans doktoravhandling «Kliniske linsestudier» ble offentliggjort i Norsk Magasin for Lægevidenskapen 1920. Holdt i 1934 en rekke forelesninger i England, var frem […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen