Øvre Kiøsterudgate
se: Kiøsteruds gate.
se: Kiøsteruds gate.
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Lerpeveien 99 C/D) på høydekammen mellom fjorden og dalføret i øst hvor den grenser mot Eik og Lindum. Gården, som oppr. hadde en meget lang strandlinje, er en av de gårder i sognet som først ble ryddet. Øvre Knive har vært selveiergods så langt tilbake som skriftlige opptegnelser finnes. Fra 1753 […]
ble i 1999 satt som navn på gaten som fører til boligkomplekset Kollenveien 41A og 41B, tidligere en del av Kollenveien. Navnet peker på beliggenheten.
Et av de forsvarsanlegg som i årene før 1905 ble anlagt i Bragernesåsen for å hindre eventuell svensk fremrykning i tilfelle krig. Batteriet ble anlagt 232 m.o.h. for åtte 8,4 cm feltkanoner med rekkevidde 6000 m. De befant seg bak et 70 m langt brystvern av granitt, en meter høy og tre meter tykk, inkludert […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Skjeldrumveien 123/125). Navnet kommer av Skaldarheimen, dvs. skjoldheimen, og viser trolig til terrengets form. Tidl. skrivemåter: Skaldæreim, Skiælreim (1398), Skjeldrem (1495), Skildreim (1514), Schieldrom (1668), Schieldrum (1723). Høvedsmannen på Akershus, Hartvig Krummedike, eide gården rundt 1450, fra ca. 1600 var gården selveiergods. Jakob Kristenssøn, som eide gården fra 1605 til 1658, […]
Stiftet 1934 i Skoger bedehus som den første blindesaksforening i fylket. Stifter var Ragnvald Overvoll, som forøvrig holdt festtalen ved feiringen av foreningens 50-års jubileum 4.2.1984.
Husmannsplass i Bragernesåsen ved enden av Wulfsbergchausséen ved den nåværende Wulfsberglunden. Huset ble bygget av kampesten fra åsen, og bebyggelsen besto av to hus og en låve. Plassen ble også kalt «Hvitluggstua» etter dens siste beboer, Gulbrand Christensen, som bodde der fra 1855 til han døde i 1880 og husene ble revet.
Den vestgående hovedgate på Bragernes, utgår fra Bragernes Torv og går over i Landfalløya ved Hotvetalléen. Oppr. het strekningen Storgaten fra nåværende Gamle Kirkeplass og østover til bygrensen, mens strekningen vest for Gamle Kirkeplass het Fremgaten. I 1866 ble Storgaten navnet på hele strekningen vest for Bragernes Torv, mens nåværende Nedre Storgate fikk navnet Rådhusgaten. […]
Engrosforretning i sand, sement, kalk og bygningsartikler, senere pukk-, singel- og mørtelverk, grunnlagt 1921 av Karl Bergerud i Øvre Storgate 45. Bedriften leverte til byggmestre og entreprenører og hadde på sin eiendom vanntomt, kran og grabb. Den beskjeftiget på slutten av 1930-årene 8 personer. Aksjeselskap 1948 under navnet K. Bergerud A/S med Finn Solvang som […]
går langs elven fra Bybroen til den støter sammen med Øvre Storgate ved enden av Drammens Park og Lilleparken. Den ble regulert etter bybrannen i 1866 og fikk sitt navn i 1869. På grunn av faren for nye elvebrudd nedla reguleringskommisjonen byggeforbud i et belte på 30 alen (ca. 19 m) fra elven. På strekningen […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.