Etter at gruvedriften på Konnerud hadde startet i 1729, var hovedproblemet å skaffe tilstrekkelig driftsvann til pukkverkene. Verket besluttet å bygge en demning i myrdraget rundt Eskerudtjernet, hvor den første demning ble bygget i 1740-årene (muligens allerede i 1736). Soldater ble utkommandert til å forestå byggingen av dammen, som var et ledd i det innviklede […]
ble i 1943 startet av B. Nordang som pensjonat og kafé, samt for gjester og sluttede selskaper. Pensjonatet var en direkte etterfølger av de foregående Thielemanns pensjonat og Fredli pensjonat. Pensjonatdriften opphørte på midten av 1960-tallet, men navnet er opprettholdt og bedriften mottok fortsatt sluttede selskaper.
i Skoger ble oppdemmet for å skaffe tilstrekkelig fløtningsvann i Grytaelven. Særlig rundt 1916-17 ble det påkostet mye i vassdragene på Vestskogen til fløterdriften som hver vår var en stor virksomhet som beskjeftiget mange mann. Fylkesgrensen mellom Buskerud og Vestfold går tvers gjennom vannet.
Plass ca. 100 meter øst for Øvre Juvmyr. Jon og Per Stallane slåttet høy her i annen halvdel av 1800-tallet, husene forfalt fra 1890-årene. Om plassen fortelles at dersom man satt nedenfor vollen ved Store Gravdal tre torsdagsnetter med fullmåne, skulle en gammel mann komme og fortelle hvor Gravdalsskatten var.
Et av de første gårdsbruk på Åssiden som ble utlagt til boligbebyggelse. Gården ble ervervet av Drammen kommune i 1951, hovedbygningen ble revet i 1980. Navnet Store Landfall ble i 1953 satt på den vei som utgår fra Buskerudveien og går nordover til den etter å ha krysset Betzy Kjelsbergs vei går parallelt med denne […]
Bruk i Skoger, nevnt fra 1500-tallet som Rønnehuggudh el. Runahofud (galtehode), angivelig tilholdssted for Gravdalsherrene, som trolig fant sølvforekomster i nærheten. Eiendommen ble senere delt i flere småbruk, herunder Stallane, Skulkerud, Plassane, Tørjevollen og (Lille) Rønnehue. Stedet kalles i dag Rønnehuevollen og syd for denne finnes flere skjerp, trolig laget av folk som har lett […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet er sammensatt av sol og heim, og betegner et sted som har rikelig med solskinn. Tidl. skrivemåter var Sollæimar (1351), Sollæimom (1396), i Soleimum (1398), Sollum (1604). I 1396 testamenterte Åsa på Selvik i Sande Søndre Solum til Skoger kirke og til bordhold for prestene for at de skulle lese […]
Gammelt navn på Drammenselven (s.d.)
Boplass i Bragernesåsen vest for Kloptjern på ca. 10 dekar, som ble bortfestet da Drammen kommune i 1838 kjøpte bymarken (se: Bragernes Grunde). Hele myren ble drenert og oppdyrket, og det var også en liten kvern der – kvernstenen ble funnet på midten av 1950-tallet. En tid var S. også et enkelt bevertningssted. Den siste […]
ble stadfestet som navn i 1866 etter at formannskapets forslag på Bragernæs Storgade var blitt forkastet. Den gikk fra Øvre Sund til Bragernes Torv. Ved reguleringen i 1869 ble det bestemt å dele Storgaten i henholdsvis Nedre og Øvre Storgate (se disse), med Bragernes Torv som skille.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
