Oppr. navn på en prosjektert vei på Konnerud øst for Gomperudgaten, fikk i 1969 sitt navn etter stedet. I 1979 vedtok bystyret navnet L. på hovedsamleveien som tar av fra Hagbart Kyllands vei og fører inn til Tolerudfeltet. Navnet har sin opprinnelse i at lensmann Hans Hansen Sveen (1860-1924) i sin tid eide et hus […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1999 satt som navn på en stikkvei fra Gomperudgaten.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Vei på Gomperud, fikk sitt navn i 1980.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Den siste felles lensmann for Sande og Skoger var Bernt Hansen Winge (1717-1767), han fratrådte i 1756 og ble etterfulgt av Torkild Torkildsen Melen (1718-1793), som var den første lensmann i det nye Skoger prestegjeld. Frem til forrige århundreskifte hadde Skoger følgende lensmenn: 1793-1802 Reier Juel (1750-1802), 1802-10: Peder Hansen Haugestad (1776-1832), 1810-12: Daniel Nielsen […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Lerpeveien 294), navnet betyr trolig «bløtt jordsmonn» (terp). Bruket var tidl. husmannsplass under Lindum hvorfra det ble utskilt på 1700-tallet. Fra ca. 1800 var Lerpe delt i flere deler. Hovedbølet ble i 1846 solgt til farver P. Sørensen som anla farveri på eiendommen. Det ble også anlagt vannsag med dam og […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Gårdsvei i Skoger fra Lollandkrysset til Stillerudveien mot Lerpegårdene. Navnet ble stadfestet i 1977.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1987 satt som navn på utbyggingsområdet Gomperud felt I.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bnr. 1 av Konnerud gård (Grubegaten 25), som frem til 1900 var i svogrene Andreas Paulsens og Andreas Halvorsen Stubberuds eie. Jernbanemannen Gustav Thoresen fra Åssiden kjøpte i 1918 bruket, som senere har vært i familiens eie.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Etter at O. Letmolie hadde overlatt Styrmoes bryggeris ølomsetning til Aass og Wriedt (se: Styrmoes Bryggeri), ombygget han bryggeriet til en pressgjær- og spritfabrikk. Fabrikken var vel ansett og dens produkter fikk utbredelse over hele landet. Under første verdenskrig rammet imidlertid råstoffmangelen også de 9 norske gjærfabrikker, som etter langvarige forhandlinger i 1918 slo seg […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen