Politimesterembedet i Drammen ble i 1815 skilt fra byfogdembedet og opprettet som eget embede. Det ble igjen opphevet i 1829 og lå under byfogeden til 1845, da embedet ble gjenopprettet. I mellomtiden, og i årene 1813-15, var en politifullmektig høyeste embedsmann. Etter at embedet i 1894 ble utvidet til også å omfatte Skoger, Nedre Eiker, […]
Drammen fikk sine første politivedtekter i 1894, dvs. «de under ordenspolitiet hørende anliggender» m.v. Vedtektene fastsatte bl.a. «enveisgåing» på de to fortauer som førte over broen, at folk som var iført klær eller bar gjenstander som kunne tilsmusse andre måtte gå i gaten, ikke på fortauet, og at skrik, rop og høyrøstet sang på offentlig […]
Jarlsbergverkets siste bergkirurg, trolig f. i Holstein. Tok «kirurgisk eksamen» (1 dag) 1744, orlogslege 1746, verkslege fra 1747, deretter bosatt på Poppegården (Gramsborg) de neste 65 år. Pop levde fortsatt da Erland Thoresens opptegnelser ble samlet, og han ga Thoresen en del opplysninger vedr. verkets drift.
Bruk av Ekholt, har sitt navn etter den siste bergkirurg ved Jarlsberg Verk Hartwig Friderich Pop som bodde på gården i 65 år. Pop var Verkslege i hele 30 år og fortsatte sin legegjerning på Konnerud i lang tid etter at Verksdriften var over. Han hadde i 1766 kjøpt bruket av sin svigerfar Nils Gram. Gården […]
ble i 1969 satt som navn på dav. Hasselveien fra Gramsborg til Hauanveien, med den begrunnelse at det fantes tre veier i Drammen ved navn Hasselbakken, noe som ofte kunne føre til forvekslinger. Har sitt navn etter H. W. Pop (s.d.).
i Øvre Strandgate var tegnet av riksarkitekt Hans Fredrik Crawfurd-Jensen m.fl. Byggetsto ferdig i 1938 og rommet lokaler for byens post- og telegrafvesen. I disse lokaler arbeidet bl.a. forfatteren Sigurd Christiansen til han tok avskjed som postfunksjonær i 1945. Ett av Norgeshistoriens og Nordens største ran fant sted her den 19. mai 1980, da verdier […]
Boligvei på nordsiden av Bernåsbakken frem til Poppegårdsveien, ble i 1959 satt som navn på den daværende vei «fra Frithjof Skjelsbekk til Jarlsbergveien» i forbindelse med Konnerudveiens omlegging på denne strekning. Tidligere var veien blitt kalt Postveien. Langs denne veistubben lå huset til Arne og Karin Berntsen i Postsvingen 5, som drev med posttjenester på […]
I 1647 grunnla og organiserte Hannibal Sehested det norske postvesen, og Drammen var med fra starten av. Posten gikk en gang ukentlig, og portoen for et vanlig brev fra Bragernes til Christiania var 2 skilling. Portotakstene forandret seg ikke stort i århundrenes løp, til langt inn på 1900-tallet var portoen for et vanlig brev 10 […]
Sosialarbeider, sønnedatter av Søfren P., tilbragte hele sitt liv i Drammen hvor hun særlig ofret mye arbeid for de fanger som satt i Drammen Arrest idet hun hadde tillatelse av byens magistrat til å besøke dem og tale Guds ord for dem. Hennes søster Hanna Henriette (1833-1904) var mor av den senere ordfører Olaf Berger.
Kjøpmann og tobakksfabrikant på Bragernes, s. av Poul Søfrensen. Eligert mann på Bragernes 1793-1809, fra 1803 eldste medlem av kollegiet. Var blant de 10 drammensere som i 1809 undertegnet Jacob Aalls skrivelse fra 89 fremstående ledere for den norske forretningsstand til prins Christian August med krav om en nyorientering i regjeringens handelspolitikk.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
