Kategorier / S

A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å

Skjelsbekktråkket

ble i 1982 satt som navn på en turvei i «Grendeplanen» for Konnerud, mellom Konnerudgaten og Gåserudgaten.

Skjemstad, Aksel (2.1.1904 – 17.1.1988)

Skoledirektør i Drammen, f. i Steinkjer. Kom i 1964 til Drammen som skoledirektør i Buskerud, etter å ha vært skoledirektør i Tunsberg fra 1952. Timelærer i pedagogikk ved Krigsskolen, Sjøkrigsskolen og Statens Gymnastikkskole. Utg. bl.a. «Come and Sing» (1940), 9. utg. 1963), «Nå gjelder det» (1946), «Sesam, gramatikkspill», «Folkeskolen, lov og ledelse» (1961), «Folkeskolen, lærerens […]

Skjerpholtveien

Vei på Konnerud, tar av fra Almedalsveien syd for Fredholt ved nr. 11 og går sydøstover mot Skjerpholt ved Haddelandsdammen. Navnet ble stadfestet av bystyret i 1977.

Skjerplia

Prosjektert vei på Konnerud (Torsbergskogen øst), navnsatt 1989.

Skogbrynet

ble i 1982 satt som navn på hovedveien fra Jarlsbergveien inn i felt H på Jordbrekkskogen.

Skogen

Gård i Strømsgodset som senere ble delt i Gulskogen og Rødskog(en). Navnet ble tidligere skrevet Schouffen, og omtales allerede i 1400- og 1500-årene under navnet Uppsund el. Opsund (se: Gulskogen, Rødskogen).

Skoger

Bydel i Drammen, frem til 1.1.1964 egen kommune. Navnet kommer trolig av at herredet i eldre tid fortonet seg som en sammenhengende skogstrekning, og ble før 1400 skrevet Skogar. I 1464 hadde herredet fått navnet Skogrbygd, senere stavet på en rekke forskjellige måter: Skogabygd, Skaubygden, Skobøgden, Skoffbygt, Schougebøygden, Skobij og Skoubiiddenn. I 1723 var tilføyelsen […]

Skoger Bondekvinnelag

Grunnlagt høsten 1937 med Sønnøv Gundesø som formann. Kursvirksomhet har i alle år stått sentralt i lagets virksomhet. Laget har også arrangert en rekke studiesirkler med forskjellige emner og arrangert revyer og basarkvelder i samarbeide med Skoger Ungdomslag.

Skoger Bondelag

Skouger Landboforening ble stiftet på Fagerheim gård den 26.8.1885 av 28 bønder. Formålet var å arbeide for landbrukets og bondens beste ved å virke for landbruket og naturlige binæringer, samt hagevesen og husflid. Navnet ble i 1919 forandret til Skoger Landbrukslag, senere Skoger Bondelag. Fra 1928 ble også kvinner opptatt som aktive medlemmer. Laget satset […]

Skoger Bygdemagasin

Året 1812 var et uår over hele landet, og våren 1813 ble det stor mangel på så vel brødkorn som såkorn. Skoger hadde ikke noe eget kornmagasin å ta av, men Skoger og Jarlsbergverket ble av «de kongelige magasiners forstrekningskorn» gitt 253 tønner havre og 100 tønner bygg. Året 1813 ble et godt kornår, og […]