Badested, strandsted og losstasjon i Drammensfjorden. Yndet utfartssted i sommerhalvåret med fjordbåter som fram til 1978 gikk i rute fra Drammen. Rødtangen fyrstasjon ble oppført etter forslag fra Drammen Havnekommisjon. Fyrlyset ble tent første gang 1. september 1840, og finansiert ved avgift på skipsfarten til Drammen. Losstasjonen og tollstedet ble senere nedlagt. Etter noen år […]
Motorskip som fra 1976 og noen år fremover hadde sommerruter med passasjerer mellom Drammen og Rødtangen. Båten klarte aldri å opparbeide seg en popularitet som sine forgjengere Juno og Sport.
Dame- og herreskredderi, grunnlagt 1886 av skreddermester S. C. Røed fra Lier og i 1903 overtatt av dennes sønn, S. Røed. Rundt 1900 byens og distriktets ubetinget største skredderforretning, fra 1919 leide bedriften hele annen etasje i Bøhm-gården på Bragernes Torv hvor det disponerte 8 store rom med ca. 20 ansatte. I 1935 ble tredje […]
Herre- og guttekonfeksjonsforretning med salg av arbeidsklær, grunnlagt 1919 på Kongsberg, flyttet 1936 til Øvre Storgate 3 i Drammen. Forretningen, som hadde en gulvflate på ca. 250 kvm, var en av de største i bransjen. Aksjeselskap 1949 med Ingvald Landmo som disponent. Forretningen ble fra 1953 til 1957 videreført av Erik Snarturn under navnet Johan […]
Herrekonfeksjonsforretning i Børsbygningen (Bragernes Torv 13), grunnlagt 1884 av Engebret Røgeberg og Ole Christensen under navnet Røgeberg & Christensen. Røgeberg hadde innledet sin handelsvirksomhet i sin tidlige ungdom ved å gå på torvet og selge ferdige klær til folk fra landet. I 1900 overtok E. R. som eneinnehaver, han døde i 1912 og firmaet ble […]
Kjeksfabrikant, f. i Drammen, s. av bryggerieier Paul A. R. Kjøpmann 1859, grunnla 1871 Skandinavias første kjeksfabrikk som omfattet kjeks, drops og peppermynte, og som etter få år hadde 100 arbeidere. I 1879 ble fabrikken omdannet til A/S Drammens Kjeksfabrik. I 1883 grunnla han «Sætre Kjeksfabrik» i Sætre, som i 1897 ble omdannet til aksjeselskap. […]
Forbindelsesgate mellom Grønland og Kreftings gate ved Sundhaugen, fikk sitt navn i 1923 etter kjøpmann, bryggeri- og brennerieier Paul Andreas Røhr (1794-1859), som bodde på hjørnet av gaten fra 1823 til sin død. Rundt 1870 og lengre tilbake var navnet Røhrsgangen (Røsgangen).
se: Solberg.
var Drammen tidlig ute med: Allerede på 1650-tallet var det forbudt å røke pipe utendørs uten at den var forsynt med hette. På 1850-tallet ble også sigarrøkning utendørs forbudt, med mindre sigaren var forsynt med beskyttelseshette av metalltråd. Sigarforbudet ble imidlertid «glemt» etter at bl.a. Ole Bull var blitt botlagt for røkning på åpen gate. […]
Statsråd og fylkesmann, f. i Drammen, datter av disponent Randal William Scobie (1904-1979) og disponent Aslaug Høyendahl (1908-1997). Cand. jur. fra Universitetet i Oslo. Stortingsrep. (H) for Buskerud 1977-89, justisminister 1981-85, fylkesmann i Vestfold 1989-2010. Medlem av Drammen bystyre og formannskap, en rekke politiske tillitsverv, bl.a. formann i Høyrekvinners Landsforbund 1979-85. Utga boken «Ingen tid […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
