Overlege, f. i Drammen, s. av Otto K. R. Indremedisiner, dr. med. 1932. Privatpraksis i Drammen som spesialist i indremedisin 1933-35, fra 1935 overlege ved Drammen sykehus, medisinsk avdeling, adm. overlege 1960-68. Medlem av Drammen bystyre og en rekke medisinske foreninger, skrev en rekke artikler i medisinske tidsskrifter.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Brukseier, flyttet i beg. av 1870-årene til Drammen. Anla i 1878 Landfald Brug sammen med N. A. Andersen og Georges E. Lorenzen. I 1896 utløste han sine medinteressenter og opptok sønnen Otto K. R. i forretningen. Beskjeftiget flere andre trelastbruk med leieskur og leiehøvling, var en tid medeier av Hotvet Dampsag. Tross sin utpregede forsiktighet […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Ordfører 1914-19, s. av Olaf G. R. Trelasthandler til 1917, medeier av Landfald Brug 1896, drev Drammens annet dampdrevne sagbruk på Brakerøya etter sin far. Disponent for Ramfos Tresliperi, medl. av direksjonen i en rekke treforedlingsbedrifter. Formann (senere æresmedlem) i Drammens Handelsstands Forening, formann i Drammens trelasthandlerdireksjon og i direksjonen for Drammens Privatbank (1916-27), i […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Brakerøyas første sagbruk, bygget 1861 av I. A. Rømcke med fire rammer. Brant ned i 1866, men ble umiddelbart gjenoppført og senere ble det anlagt stavskjæreri. I 1876 ble det opp mot Tomtegaten bygget et høvleri. Ved Rømckes død i 1881 ble bruket overtatt av sønnen Waldemar, som etter en brann i 1903 bygget en […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Tverrgate mellom Hauges gate og Bergstien vest for Albums gate langs Bragernes kirkegård, fikk i 1869 sitt navn etter urmaker Niels Rømer (+ 1808), som ved testament av 1799 skjenket 2000 riksdaler «for at lade opføre en bygning til 30 à 40 gamle, fattige, husarme og skrøpelige mennesker, der ere bekjendte for at have levet […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Boplass nordøst i Rønnehueåsen med bosetning langt tilbake. På 1820-tallet bodde Ole Rønnehoved på stedet, fra 1870-årene enken Olava Rønnehue og hennes 7 barn, som drev seterdrift på Rønnehuesetra og hugget trevirke til lastebenker. Barna gikk på skole på Skulkeud. I første del av 1900-tallet bodde forskjellige familier her i tur og orden, bl.a. Adolf […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Oppr. matrikkelgård i Skoger hovedsogn, tidl. skrevet Runahofud, Rønehuggudh (1544), Rønehoffde (1558). Navnet er utlagt enten som «galtehode» eller fjellknatt bevokst med busker. Gården, som er et stort skogareal, eides i 1544 av Truls Perssøn, lagrettemann i Sandsvær, senere lå eiendommen som krongods til Sem. Deler av eiendommen ble i 1737 solgt til Jarlsbergverket og […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Gruvemann og forfatter, f. i Brunlanes, s. av en artillerikaptein. Studerte bergvitenskap og geologi ved Universitetet i Oslo og foretok med offentlige reisestipendier en rekke geologiske undersøkelser. Fra 1851 til 1857 lærer ved Den Tordenskioldske Borgerskole i Holmestrand, deretter aspirant ved Kongsberg Sølvverk og fra 1861 bestyrer av Anna Sofies Sølvverk i Numedal. Fra 1866 […]
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
Bruk av Ekholt (bnr. 8, Gåserudgaten 22), utskilt 1777. Bruket eides fra 1879 av Jørgen Engebrethsen (1860-1907), som var den første organist i Konnerud kirke etter at denne hadde fått orgel.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen
ble i 1963 satt som navn på en vei som var under opparbeidelse i Konnerud sentrum, som med utgangspunkt i Verksveien krysset Jarlsbergveien, gikk i en stor bue og endte i en prosjektert vei i byggefeltet. I dag forbindelsesvei mellom Gramsborgveien og Brokvollveien som løper parallelt med Jarlsbergveien, har sitt navn etter bruket Rørvoll.
Publisert: 01.01.2004
|
Forfatter: Per Otto Borgen