Rømcke, Joachim Andreas (1803 – 1881)
Sagbrukseier, f. i Kongsberg. Fra 1831 handelsborger i Drammen, først som kolonial- og senere som trelasthandler, etablerte i 1861 Drammens annen dampsag på Brakerøya som han drev til sin død.
Kategorier / R
Rømcke, Olaf (1899 – 1968)
Overlege, f. i Drammen, s. av Otto K. R. Indremedisiner, dr. med. 1932. Privatpraksis i Drammen som spesialist i indremedisin 1933-35, fra 1935 overlege ved Drammen sykehus, medisinsk avdeling, adm. overlege 1960-68. Medlem av Drammen bystyre og en rekke medisinske foreninger, skrev en rekke artikler i medisinske tidsskrifter.
Rømcke, Olaf Gustav (1839 – 1922)
Brukseier, f. Nes i Hallingdal, flyttet i beg. av 1870-årene til Drammen. Anla i 1878 Landfald Brug sammen med N. A. Andersen og Georges E. Lorenzen. I 1896 utløste han sine medinteressenter og opptok sønnen Otto Knoph Rømcke (s.d.) i forretningen. Beskjeftiget flere andre trelastbruk med leieskur og leiehøvling, var en tid medeier av Hotvet […]
Rømcke, Otto Knoph (2.11.1868 – 7.4.1954)
Ordfører (H) i Drammen 1914-19, f. Nes i Hallingdal, s. av Olaf G. Rømcke. Utd. Drammen Latinskole, Christiania Handelsgymnasium 1889, studieopphold i England, Frankrike og Tyskland. Ansatt Landfall Brug i 1892, medeier fra 1896 sammen med sin far, inntil bruket ble solgt i 1916. Deretter disponent i Ramfos Tresliperi A/S. Formann (senere æresmedlem) i Drammens […]
Rømckes Sag og Høvleri
Brakerøyas første sagbruk, bygget 1861 av I. A. Rømcke med fire rammer. Brant ned i 1866, men ble umiddelbart gjenoppført og senere ble det anlagt stavskjæreri. I 1876 ble det opp mot Tomtegaten bygget et høvleri. Ved Rømckes død i 1881 ble bruket overtatt av sønnen Waldemar, som etter en brann i 1903 bygget en […]
Rømers vei
Tverrgate mellom Hauges gate og Bergstien vest for Albums gate langs Bragernes kirkegård, fikk i 1869 sitt navn etter urmaker Niels Rømer (+ 1808), som ved testament av 1799 skjenket 2000 riksdaler «for at lade opføre en bygning til 30 à 40 gamle, fattige, husarme og skrøpelige mennesker, der ere bekjendte for at have levet […]
Rønnehoved (Lille Rønnehue)
Boplass nordøst i Rønnehueåsen med bosetning langt tilbake. På 1820-tallet bodde Ole Rønnehoved på stedet, fra 1870-årene enken Olava Rønnehue og hennes 7 barn, som drev seterdrift på Rønnehuesetra og hugget trevirke til lastebenker. Barna gikk på skole på Skulkeud. I første del av 1900-tallet bodde forskjellige familier her i tur og orden, bl.a. Adolf […]
Rønnehoved (Store Rønnehue) (gnr. 70)
Oppr. matrikkelgård i Skoger hovedsogn, tidl. skrevet Runahofud, Rønehuggudh (1544), Rønehoffde (1558). Navnet er utlagt enten som «galtehode» eller fjellknatt bevokst med busker. Gården, som er et stort skogareal, eides i 1544 av Truls Perssøn, lagrettemann i Sandsvær, senere lå eiendommen som krongods til Sem. Deler av eiendommen ble i 1737 solgt til Jarlsbergverket og […]
Rørdam, Jakob Thomas (12.5.1825 – 4.9.1889)
Gruvemann og forfatter, f. i Brunlanes, s. av en artillerikaptein. Studerte bergvitenskap og geologi ved Universitetet i Oslo og foretok med offentlige reisestipendier en rekke geologiske undersøkelser. Fra 1851 til 1857 lærer ved Den Tordenskioldske Borgerskole i Holmestrand, deretter aspirant ved Kongsberg Sølvverk og fra 1861 bestyrer av Anna Sofies Sølvverk i Numedal. Fra 1866 […]
Rørvolden, Gåserud
Bruk av Ekholt (bnr. 8, Gåserudgaten 22), utskilt 1777. Bruket eides fra 1879 av Jørgen Engebrethsen (1860-1907), som var den første organist i Konnerud kirke etter at denne hadde fått orgel.