Trehusbebyggelsen i Drammens byene ble fra 1690-årene rammet av en rekke større bybranner. De viktigste av disse var: Bragernes 6. november 1735 (18 hus). Bragernes 24. mai 1745, strøket fra Kirkeplassen til nåv. Erik Børresens gate (33 våningshus, 17 sjøboder m.m.). Strømsø 9. september 1750 (85 våningshus og 5 sjøboder samt Tollboden). Bragernes 1.-2. mai […]
Spørsmålet om en bruforbindelse mellom Bragernes og Strømsø ble første gang reist i 1789 av generalveiintendant Peder Anker, men først i 1803 lykkedes det ham å få et vedtak på at brua skulle bygges, særlig var Bragernesborgerne imot en bru av frykt for handelskonkurranse fra Strømsø. Brua var tenkt lagt ca. 600 meter ovenfor den […]
Manufaktur- og utstyrsforretning i Nedre Storgate 11, grunnlagt 1932 av Jacob Andersen som agentur- og kommisjonsforretning, på slutten av 1930-årene overtatt av Knud Bonde Bye som åpnet forretning på 1940-tallet, ned lagt på 1960-tallet.
Selskap for vitalisering av Drammen sentrum, etablert i september 1992 med Drammen kommune som hovedaksjonær (40 prosent). Sivilingeniør Bjørn Rosfjord ble valgt som første styreleder og Robert Ryall ble ansatt som daglig leder, etterfulgt i april 1993 av markedsdirektør Johan R. Remmen. Øvrige aksjonærer var næringslivet i Drammen sentrum representert ved Drammen City A/S, Sentrumsgårdeierne […]
Foranlediget av Jubileumsutstillingen i Parken og på Waagardsløkken, fikk Drammen i 1930 eget byflagg. Flagget ble vedtatt av formannskapet 13. juni 1930 og består av et horisontalt, bølget hvitt bånd på blå bunn, som skal symbolisere elven som strømmer i en sølvfarget bølgelinje. Flagget var tegnet av byarkitekt Alf Bugge og hadde dimensjonene 12:8 hvorav […]
ble i 1911 satt som navn på «langgaten fra den øvre ende av Buchs gate på baksiden av Brantenborg og Solbakken til Holmens gate». I dag omfatter gaten strekningene mellom Erik Børresens gate – Gjetergaten og Peder Buchs gate – Claus Trondsens gate. Den har sitt navn etter Johan Nicolay Lyche (s.d.).
I eldre tid ble byfogdembetet kombinert med embetet som byskriver og magistrat, den senere rådmann eller borgermester. Bragernes og Strømsø hadde hver sin byskriver, for Bragernes’ vedkommende magistraten i Christiania. Fra slutten av 1600-tallet fikk Drammensbyene sine egne byfogder. Fra 1811 til 1957 hadde Drammen en byfogd, deretter ble embetene igjen splittet i Bragernes og […]
i Drammen ble unnfanget som ideer parallelt med realiseringen av Miljøpakke Drammen 1986-1995 (et samarbeid mellom stat, Drammen kommune og nabokommuner, 90 % av alt avløpsvann til rensing) og dessuten inspirert av denne samarbeidspakken. Følgende elementer har vært regnet inn under byfornyelsen: Prosjekt «Drømmen om Drammen» (1987), Kommunedelplan Drammenselven (1991), Veipakke Drammen (s.d.) vedtatt i […]
ble i 1983 satt som navn på en sidevei til Stillerudveien, mens andre sideveier fikk navnene Hveteveien, Havreveien, Rugveien og Kornveien.
Bruk utskilt fra Konnerud gård (bnr. 7, Grubegaten 28), fikk sitt navn fordi det i Konnerudverkets tid var en større, toetasjes bygning, men den øvre etasje ble fjernet da det ble stillstand ved verket. Bygningen regnes for å være Konneruds eldste bevarte hus, trolig oppført omkring 1730. Også kjent under navnene Sprengsrud og Haugland.
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
