Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, beliggende som en langstrakt øy inne i Skoger hovedsogn. Den første kjente bruker, Torger, hørte til bygdas odelsbønder og brukte gården fra 1592 til 1623. Fra 1600-tallet eide brukerne gården helt eller delvis. Kristen Jordbrekke, gift med en søsterdatter av den mektige Peder Moss på Bragernes, eide gården fra 1690-tallet til […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 504). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flottenn (1604), Flaatten (1668). Skoger kirke eide på 1400-tallet en part i Flåten, som fortsatt var udelt da Hartvig Krummedike eide part i gården i 1450-årene. Jakob Kobbervik var eneeier i annen halvdel av 1600-tallet, gården eides fra […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 31), tidl. skrevet Holmrinn (holme), I Holmenum (1400), i Litlaholmenum (1413), Lisla Holmen (1432), Holm (1572), Holmb (1668). Rundt 1650 hadde Hannibal Sehested kjøpt gården av Preben von Ahnen, den gikk senere til Mads Wiel på Bragernes, deretter til general Hausmann og Hans Must. Fra begynnelsn av 1700-tallet var gården […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Andorsrudveien 71). Navnets opprinnelse er ikke sikkert kjent, men kan trolig komme av Elmiholt (almeholt). Tidl. skrivemåter: Imelt (1593), Imollt (1604), Imieldt (1668), Imilt (1723). Gården var bondegods inntil Strømsøborgere fikk skjøte i 1694. Fra 1720-årene var gården igjen bondegods. Eieren Haakon Kristensen lot på 1790-tallet oppføre et kvernbruk. Torkel […]
se: Gulskogen.
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 15/19). Tidl. skrivemåter: Steinn, I steini (1400), Stenn (1572), Steen (1723). Gården var delt allerede på 1400-tallet. Kirken eide størstedelen, i 1650-årene hadde domkapitlet i Oslo l/3 og Sande prestebol 2/3. Domkapitlet solgte sin part til brukeren på slutten av 1600-tallet, mens Sande prestebol beholdt sin del til ut i […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Unelsrudlina 120). Navnet har sin opprinnelse i mannsnavnet Arnulfr el. Unnulfr, og ble tidl. skrevet Arnulfsrud (1348), Onnulsrudt (1536), Wndisrød (1593), Vndisrud (1668), Undesrøed (1723). Gården var selveiergods fra 1640-tallet, men en liten del tilhørte Kronen og ble senere grevegods. Gården ble delt rundt 1655. Halvor Kristensen, «Halvor Ønse», som eide […]
Fotograf, f. i Fredrikstad, kom til Drammen som treåring. Sønn av fotografmester Harry Sønstrød, som startet sitt virke i Drammen i 1953. Handelsgymnas i 1968. Deretter arbeidet han i sin fars atelier og hospiterte hos fotograf Friedel Bollen i Tyskland. I 1970-72 studerte han ved Bayerische Staatslehranstalt für Photographie i München. Etter utdannelsen tjenestegjorde han […]
Gårdbruker, fra 1872 til 1892 eier av Østre Haneval. Viseordfører fire ganger mellom 1880 og 1893, deltok mye i det kommunale liv og var en av hovedmennene i striden for å beholde det gamle kirkested. I 1892 kjøpte han Hamborgstrøm i Drammen som han beholdt til 1907.
Løkke ved Hauges gate, tilhørte Hamborgstrøm gård og oppkalt etter eieren A. A. S. Kommunen inviterte til arkitektkonkurranse om boligblokker på dette området i 1937. Konkurransen ble vunnet av arkitekt Chr. F. Arbo, men prosjektet ble ikke gjennomført før etter krigen. De tre blokkene, Hauges gate 84, 86 og 88 ble oppført i Drammen kommunes […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
