Fjellsbyveien
går sydøstover fra Kleivene. Den fikk sitt navn i 1966 etter strøket veien går gjennom, en av de eldre bebyggelser på Strømsøsiden, tidl. kalt Poverudbyen. Veien er en del av det gamle veisystem Krinsilen, som omfattet flere gater.
går sydøstover fra Kleivene. Den fikk sitt navn i 1966 etter strøket veien går gjennom, en av de eldre bebyggelser på Strømsøsiden, tidl. kalt Poverudbyen. Veien er en del av det gamle veisystem Krinsilen, som omfattet flere gater.
Gammel vei fra Tolerud i Skoger forbi Gunnerud, Gjerpen og Fjell til Fjellsbyen og Kleivene, senere Skogerveien, ned til Drammen. Veien følger samme trasé som ble opparbeidet i 1904, men går i dag fra Skoger kirke til Fjellsenteret, der den går over i Austadveien. Etter at boligblokkene på Fjell ble bygget fra 1960-årene, ble Austadveien […]
Danselokale på Høytorvet med tilknytning til markedsukene på 1800-tallet, hvor torvtrafikken var flyttet til Høytorvet mens markedet pågikk. Bygningen, som lå på hjørnet av Rådhusgaten og Høytorvet, ble oppført ca. 1890 under navnet Madam Jensens sal. Den ble senere anvendt som forretningslokale til den ble revet i 1978.
Blindgate som tar av fra Skogerveien og går langs den gamle grensen mellom Drammen og Skoger. Det meste av gategrunnen lå i Drammen, men gaten førte også til fem eiendommer i Strømsgodset som hadde opparbeidet og vedlikeholdt den. Etter at Strømsgodset-beboerne hadde benyttet navnet Fjordgløtten fra 1937 eller tidligere, fant Drammen bystyre i 1950 å […]
ble i 1982 satt som navn på en turvei i Grendeplanen for Konnerud. Veien utgår fra Jarlsbergveien ved Jordbrekkskogen og går østover hvoretter den går over i Jordbrekktråkket.
Forbundsleder, f. på Rena, bosatt i Drammen. Papirarbeider ved Sande Paper Mill og Star Paper Mill (s.d.). Fagforeningsformann ved sistnevnte, formann i Industriarbeidernes Papirgruppe i Drammen fra 1970, styremedlem i Norsk Papirindustriarbeider Forbund 1971-1972. Ungdomssekretær i Landsorganisasjonen (LO) 1972-1977, Miljøsekretær i LO 1977-1985, forbundssekretær i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet 1986-1987, nestleder 1987-1994, forbundsleder 1994-1999. Distriktssekretær for […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn, oppr. havnegang og sommerfjøs for Lindum, senere husmannsplass, i 1797 utskilt som eget bruk. Gården ble i 1836 delt i to bruk (se: Granli og Fredheim). Det er 4 bruksnumre på gården.
– også kalt «De brandlidtes asyl» – ble satt som navn på Frantz Tandbergs store fjøs, som ble tatt i bruk til innkvartering av et stort antall husville som etter bybrannen i 1866 led vondt i de oppsatte teltene under regnværet. «Brandlidtekomitéen» kjøpte derfor fjøset og en av sjøbodene på Tandbergs grunn med tilhørende tomter, […]
Skole i Vestbygda, bygget 1851, i virksomhet til 1935 da den ble slått sammen med småskolen på Skallestad (etablert 1890) og avløst av Vestbygda skole ved Svingen. Klasserommet i Flaaten skole er foreviget av en av skolens mest kjente elever, Kai Fjell, i hans maleri «Gjensitteren vet noe».
ble i 1966 satt som navn på en kort gate på Åssiden, vestover fra Store Landfall øvre. Veien ligger i utkanten av det gamle bebygde område av Landfallgårdene nede på flatlandet som derfor ble kalt «Flata», mens strøket høyere oppe ble kalt «Bråtan.»
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.