Matrikkelgård i Strømsgodset, utgjør sammen med Søndre Danvik og Austad den store skråning som heller nordøst mot elven og byen mellom Strøm og Fjell. Justisråd og assessor i Overhoffretten Lars Moss (1675-1742) kjøpte i 1719 begge Danvik-gårdene for 2.600 riksdaler, han var sønn av den rike trelasthandler Peder Søfrenssen Moss på Bragernes. Gården ble i […]
Matrikkelgård i Strømsgodset sogn, som gikk helt ned til Drammenselvens utløp ved Rundtom, som dengang stakk inn til Verven. Ved stranden her, Brandstranden, lå Brandengen, som senere ble utskilt fra Fjell sammen med Ørka, Fayeløkken og Solbergløkken. Jacob Kobbervik eide gården på 1600-tallet, den ble i 1665 solgt til brukeren Hans Halvorssøn, som var inspektør […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Jarlsbergveien 481). Navnet betyr flate, flat strekning. Tidl. skrivemåter: Flatinn, I Flatanum (1400), Flotten (1604), Flaatten (1668). Ola Stokke nevnes som eier i 1650, fra 1721 er gården helt selveiergods. Den var fra 1709 til 1820 delt i to halvdeler. Niels Knutsen Røed fra Aurland ervervet gården i 1890 og den […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 127), kan ha sitt navn etter den tid da man ryddet skogene og brente dem for å bruke asken til gjødsel. Vall betyr et avsvidd stykke land hvor stubber og røtter sto igjen hist og her (jfr. Ullevål), men den vanligst antatte betydningen er «hanevagle» etter det opphøyde terrenget rundt […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Viulsrudveien 35), oppr. skrevet Holmrinn, dvs. en plett som adskiller seg fra den omliggende grunn, f. eks. en jordplett på en klippe, en gressplett i en åker. Skoger kirke eide part i gården fra gammelt av, fra 1572 til 1853 en halvpart. Gården ble i 1784 delt i tre og kirken […]
Matrikkelgård i Strømsgodset, også kalt Rødskog el. Rødskogen. Tidl. skrivemåter Schoff (1628), Skoffuen (1667), Schougen (1723). Navnet kommer av det gammelnorske skogr, skog. Betegnelsen Rødskogen el. Rødskog ble først tatt i bruk rundt 1800 sammen med Gulskogen, og skal være oppstått av den farge de to Skogenbygningers hovedbygninger var malt med. Gården ligger ovenfor sundet […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn. Navnet er sammensatt av sol og heim og betegner et sted som har rikelig solskinn. Tidl. skrivemåter Sollæimar (1351), Sollæimom (1396), i Soleimum (1398), Sollum (1604). På begynnelsen av 1600-tallet var det «kaksen på Store Solum» som eide gården, til ca. 1640 Jacob Kobbervik, senere eiere var Kjeldås-folket i Sande. Greven […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Hanevollveien 14). Skoger kirke eide i 1398 ca. halve gården, men fra 1600-tallet var gården bondegods. I 1863 ble 3/7 utskilt som bnr. 2. Dette bruket ble solgt til Hans Thomassen (1828-1894) som hadde lagt seg opp penger etter å ha vært gullgraver i California i 1850-årene. Han ble medlem av […]
Matrikkelgård i Skoger hovedsogn (Unelsrudlina 117). Navnet har sin opprinnelse i mannsnavnet Arnulfr el. Unnulfr, og ble tidl. skrevet Arnulfsrud (1348), Onnulsrudt (1536), Windisrød (1593), Vindisrud (1668), Undersrøed (1723). Unelsrød hørte til blant de gods som i 1348 ble verdsatt av Olof Gudbrandsdatter i Oslo, som eide part i gården. I første halvdel av 1600-tallet […]
Underavdeling av næringsmiddelselskapet Norex AS Edikkbryggeri i Oslo, grunnlagt på Danvik (1. Strøm terrasse 34) i 1931 av De norske Gjær- og Spritfabrikker A/S, Oslo, etablert som nytt aksjeselskap 1934. Fabrikken produserte natureddik, fremstilt av sprit ved gjæring. Ved denne fremstillingsmåte oppnådde man en sunn og aromatisk eddik, fri for skadelige syrer. Det ble fabrikert husholdningseddik, […]
Cookies | Personvern | Tilgjengelighetserklæring | AA For å endre tekststørrelsen, hold inne cmd knappen ⌘ og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned. For å endre tekststørrelsen, hold inne ctrl knappen Ctrl og trykk plusstegnet + for å skalere opp, minustegnet - for å skalere ned.
